Henrik Ibsens skrifter

Når det ikke finnes førstetrykk fra Ibsens levetid, men egenhendig manuskript, velger HIS dette til grunntekst.

Det finnes også et tredje manuskript, NBO Ms.4° 3634, som er en avskrift av UBiT Ms. 504, 4°. Siden NBO Ms.4° 3634 er en avskrift av en avskrift, regnes det ikke som tekstkilde.

I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk gjengivelse samt fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her gjengis også den andre tekstkilden diplomatarisk med mulighet for søk og sammenligning samt med faksimile. Her finnes også en metrisk analyse av de versifiserte delene av teksten.

Håndskriftens karakter endrer seg mellom første og annen akt, og man kan på det grunnlag si at manuskriptet er skrevet i to omganger. Første akt er omhyggelig skrevet, mens den avbrutte begynnelsen på annen akt er skrevet med raskere hånd. I første akt brukes et konsekvent system av forskjellige typer understrekning i tekst som ikke er replikker. Tilleggets oppsett er enklere og usystematisk, og tegnsettingen er delvis manglende eller feilaktig (replikker avsluttes uten tegn eller med tankestrek). Tillegget har slik sett et tydeligere kladdepreg enn første akt. Denne forskjellen mellom første og annen akt har HIS valgt å markere ved å gjengi den avbrutte annen akt i en egen farve.

Overskriften til første og annen akt har samme type understrekning. Overstrykningen av Alfhilds replikk (bl. 4r) og «(Dekorationsforandring)» (bl. 11v) er ikke tatt opp i UBiT Ms. 504, 4°. Dette tyder på at understrekningen og overstrykningene er gjort da Ibsen skrev annen akt-tillegget, jf. Manuskriptbeskrivelse. HIS har ikke markert dette særskilt i teksten.

Ordvalg, ortografi og grammatikk i Fjeldfuglen er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer, men preges samtidig av særnorske diftonger, harde konsonanter og ord i større grad enn noen annen Ibsen-tekst fra samme tid (se Tilblivelse).

HIS gjengir de egenhendige, ufullførte grunntekstene i en tilnærmet diplomatarisk utgave. Tegnsettingen er ikke standardisert slik som i de øvrige dramatekstene (om retningslinjene for dette, se for eksempel innledningen til Catilina 1850, HIS 1k). I annen akt-tillegget bruker Ibsen enkel bindestrek, mens han i første akt bruker dobbel bindestrek. I HIS gjengis begge som enkel bindestrek. Originale linjeskift er beholdt (dermed også bindestreker i orddeling ved linjeskift). Skillestreker er også beholdt. Oppsettet er lagt så nært det opprinnelige som mulig, for eksempel slik at original understrekning er gjengitt.

Siden manuskriptet er etterlatt ufullført, har ikke Ibsen foretatt de endelige valg for teksten. Derfor kan ikke utgiveren alltid vite hva som skulle bli stående, om endringer skulle gjenopprettes eller nye endringer foretas. Ibsens endringer i manuskriptet (tilføyelser, strykninger, erstatninger og omplasseringer) er derfor gjengitt i sin helhet i den løpende teksten. Endringene er gjengitt så diplomatarisk som mulig, slik at tilføyelser er plassert der de er foretatt, for eksempel over linjen, og markert med innføyningstegn. Strykninger er markert med gjennomstreking, mens overskrevet tekst er satt foran tilføyd tekst og markert med særlige klammer. Tydeliggjøring av tegn ved overskrivning er markert med fet skrift. Ikke alle endringer i et håndskrift kan gjengis diplomatarisk, som eksempel kan nevnes overskrivning av tekst (HIS plasserer overskrevet tekst foran tilføyd tekst) og endring av tegnsetting ved delvis overskrivning (i HIS anført i noteapparatet). I Fjeldfuglen er endringene få og uten større omfang, med unntak av en strøket replikk (bl. 4r).

Tekstfeilene er få og angår først og fremst feilskrivning av ord. HIS retter ikke tekstfeil i de grunntekstene som gjengis diplomatarisk. Feil og mulige feil er i stedet anført i det tekstkritiske noteapparatet. Uregelmessigheter i tegnsettingen kommenteres ikke i noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er heller ikke rettet i HIS. HIS har paginert teksten og gitt sidereferanser til HU i tekstens yttermarg.

I tråd med konvensjonen har de versifiserte deler av teksten majuskel i første ord i linjen.

For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1850, HIS 1k. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.

Også i HU (3, 273–90) er NBO Ms.4° 935 grunntekst. HU redegjør for et utvalg av rettelsene Ibsen har gjort (HU 3, 298). Som hovedregel følger HU grunntekstens noe vaklende tegnsetting, men det er eksempler på at tegn stilltiende legges til (særlig punktum etter rollenavn) i usystematisk orden (med unntak av konsekvent tilføyelse av stedvis manglende punktum etter rollenavn/sceneanvisninger). HU retter åpenbare feil, for eksempel rettes «i» til «I». UBiT Ms. 504, 4° er ikke brukt eller omtalt i HU.