Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Tekstkritisk redegjørelse til En folkefiende
skrevet av Stine Brenna Taugbøl
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS’ hovedtekst, er førstetrykket fra 1882.
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det kollasjonert følgende eksemplarer:
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (80ga25615)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (80ga25620)
  • Henrik Ibsens skrifters eksemplar
Det er avdekket satsintern variasjon (endringer foretatt under trykkeprosessen i samme opplag) i teksten i de tre eksemplarene. Ytterligere fem eksemplarer er derfor delkollasjonert (ark 1 og 6):
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (80ga25613)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (80ga25614)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (80ga25618)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (80ga25619)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (80ga25621)
Variasjonen mellom eksemplarene finnes på tre steder: I ark 1, s. 2 l. 20 mangler «Å» ring i ekspl. 2, 4 og 8; i ark 6, s. 86 l. 3 mangler «Å» ring i ekspl. 1 og 6; i ark 6, s. 87 l. 23 mangler spørsmålstegn til slutt i «Synes De ikke doktoren er bra’ hvas?» i ekspl. 2, 3, 4, 7 og 8. Det opplyses om internvariasjon i ekspl. 1–3 i de tekstkritiske notene.
Nr. 1, det mest feilfrie, er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.
INNBINDING, FORSATSBLAD OG OMSLAG.
Boken er beskåret og bundet inn uten originalt omslagsblad. Innbindingen er håndverksmessig utført i halvbind med rygg og hjørner i blå shirting. Permen har papirovertrekk med marmorering i grått, rødt og grønt. Snittet er også marmorert. Ryggen er dekorert med ornamenterte, horisontale streker, et blomsterpreg og teksten « H. IBSEN / En Folkefiende», alt i gullpreg. Forsatsbladene har grafisk mønster i grønt og beige.
Det finnes også halvbind med rygg og hjørner i brunt eller sort skinn/papir og perm med papirovertrekk i ulike farvesjatteringer (ekspl. 5, 6 og 7).
Boken finnes dessuten som forlagsbind i helshirting i flere farvevarianter; blant HIS’ eksemplarer er en brun (ekspl. 3), en rosa (ekspl. 2), en grågrønn (ekspl. 4) og en rød (ekspl. 8) variant. Forlagsbindet er rikt ornamentert og har gullpreg både på rygg, forperm og snitt; Gyldendalske Boghandels forlagslogo er i blindtrykk på bakpermen.
Ifølge Schiøtz og Ringstrøm (2006, 170) skal det også forekomme helshirtingsbind i litt større format og uten gullsnitt. Det skal dessuten finnes en variant med smusstittelblad foran tittelbladet. HIS har ingen slike varianter blant sine eksemplarer.
FORMAT OG PAGINERING.
Boken består av 14 ark falset i oktavformat (8 blad, 16 sider pr. ark), 110 × 170 mm.Målene gjelder boksiden, bredde × høyde. Arksignaturene 1–14 (med teksten «Henrik Ibsen: En folkefiende.») finnes på s. [1], 17, 33, 49, 65, 81, 97, 113, 129, 145, 161, 177, 193 og 209. Det siste arket har 6 blad, og bokens omfang er 4 + 219 sider. Pagineringen er med arabiske tall og inkluderer første akts begynnelse s. [1] og løper fra s. 2 til 219. Tittelbladet med blank versoside og påfølgende mellomtittelblad med rollelisten på versosiden er ikke inkludert i pagineringen. På sidene [40], [87], [135] og [176] begynner nye akter, og sidetall er her utelatt.
TYPOGRAFI.
Teksten i En folkefiende (1882) er satt i antikva. Tittel og mellomtittel er midtstilte, med sperrede majuskler; tittelen er i et fett snitt. Rollelisten er i en mindre skriftgrad enn replikkene; den er venstrestilt, og rollenavnene er sperret. Rollelistens overskrift «Personerne» er midtstilt, i majuskler. Aktoverskriftene er midtstilte, i majuskler i samme grad som rollenavn og replikktekst. Rollenavn før replikk står sperret og midtstilt på egen linje. Sceneanvisningene er satt i en mindre skriftgrad enn replikkene og står i parentes. Rollenavn i sceneanvisninger er sperret. Etter mellomtittel, rolleliste og aktoverskrifter brukes en enkel skillestrek, ved aktslutt i akt 1–4 brukes dobbel skillestrek, og ved stykkets slutt er det en ornamentert finalstrek. Sidetall er plassert i overmarg med en kort strek under.
Trykkvaliteten er jevnt god. Det er noen få forekomster av skadde typer, som er rettet stilltiende i HIS’ hovedtekst.
PAPIR OG TILSTAND.
Papiret er litt gulnet, og det er noe smuss på tittelsiden. Innbindingen har en liten revne øverst mellom rygg og forperm, og noe av papirovertrekket er slitt vekk. For øvrig er eksemplaret i god stand.
ØVRIGE TEKSTKILDER
De øvrige tekstkildene fra Ibsens levetid består av et manuskript og to trykte utgaver. Det eneste bevarte manuskriptet er trykkmanuskriptet, NBO Ms. 8° 954. (For nærmere beskrivelse, se manuskriptbeskrivelsen.) Av brev til Frederik Hegel 28. august 1882, der de fire første aktene av trykkmanuskriptet sendes som vedlegg, fremgår det at det foruten et første arbeidsmanuskript også må ha eksistert en midlertidig renskrift: «jeg har skrevet stykket rent to gange efter hinanden for at opnå den størst mulige fuldkommenhed i dialogen». Det er også bevart noen korrekturark (de fire siste arkene) til førsteutgaven med ikke-egenhendige rettelser, NBO Ms. 8° 954, tillegg. De trykte utgavene i Ibsens levetid omfatter: førsteutgaven 1882, annenutgaven 1897 og FU 7 1900.
Trykkmanuskriptets tekst er i all hovedsak identisk med førstetrykket. En rettelse som Ibsen ber om i brev til Frederik Hegel 9. september 1882, er tatt til følge: I Morten Kiils replikk «Det kan bli’ Dem dyrt» er «kan» rettet fra «skal». Enkelte ord er fordansket i førstetrykket: «apespil» er endret til «abespil», og «udkik» er endret til «udkig». Av korrekturarkene går det frem at korrekturleseren har lagt til kommaer. I de senere trykte utgavene er det ingen vesentlige endringer.
I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten. De øvrige tekstkildene gjengis diplomatarisk, manuskriptene også med faksimile, med mulighet for søk og sammenligning med grunnteksten.
HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Ved emendasjoner er også de andre tekstkildene fra Ibsens levetid blitt konsultert.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer. En del inkonsekvenser i skrivemåten forekommer, for eksempel benyttes sammendragninger ofte for å gjøre enkelte replikker mer talespråksnære: «be’» vs. «frabede», «ta’» vs. «tage», «sa’» vs. «sagde» mfl., jf. Ibsens språklige utvikling i innledningen til Et dukkehjem.
I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert sceneanvisninger som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon.
Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, for eksempel når de markerer sceneskift og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som bare har karakter av ornament, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.
Tekstfeilene i En folkefiende (1882) angår foruten internvariasjon (se ovenfor) først og fremst feilstavinger og setterfeil, tegnsettingsfeil og majuskel for minuskel. Flere av feilene følger med til senere utgaver, som i «Gutterne stikker hodet ind gennem dørene», der bare trykkmanuskriptet har den riktige formen «døren» . Alle rettelser er anført i HIS’ tekstkritiske noteapparat.
Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS. Minuskel etter spørsmålstegn, som i «Ja, kan du huske det, Petra? jeg skrev imod» , står urettet for å vise utviklingen i skrivemåte innenfor forfatterskapet. Ibsen benyttet ofte minuskel etter spørsmålstegn/utropstegn tidligere i forfatterskapet, men gikk gradvis over til majuskel, og i En folkefiende er dette eksemplet eneste forekomst med minuskel. Et par mulige feil i redaktør Hovstads replikker er ikke rettet fordi de kan være personkarakteriserende og dermed tilsiktede: «manuskriftet» og «Ja lad dem gå for dem de er» .
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det dessuten til en redegjørelse i innledningene til Catilina 1850 og 1875, HIS 1k, 34–40 og 146–48. Det vises for øvrig til de tekstkritiske retningslinjene for HIS.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
I FU er En folkefiende trykt i bind 7, med en innledning om tilblivelse, senere utgaver, oversettelser, sekundærlitteratur og oppførelser s. I–VII. Det gis ikke tekstkritiske opplysninger. I MU er En folkefiende trykt i bind 4. Bakerst i MU 5, i redegjørelsen for «Mindeudgavens tekst», oppgis FU som tekstgrunnlag (MU 5, 3). Redegjørelsen inneholder også noen språklige kommentarer og en errataliste (MU 5, 15–16 og 41). I ES inngår ikke noe materiale til En folkefiende. I SU er En folkefiende trykt i bind 4 med førsteutgaven som tekstgrunnlag (SU 7, 301). Det opplyses om et par rettelser i interpunksjonen, samt om Ibsens egen rettelse omtalt i brev til Frederik Hegel 9. september 1882 (jf. Øvrige tekstkilder ). Trykkfeil er rettet stilltiende. I HU er En folkefiende trykt i bind 9. Tekstgrunnlag er førsteutgaven, men interpunksjonen følger trykkmanuskriptet. De bevarte korrekturarkene (jf. manuskriptbeskrivelsen) viser at korrekturleseren har lagt til kommaer. Disse kommaene (samt ekstra kommaer fra de stedene i stykket som det ikke er bevart korrekturark til) har HU fjernet igjen i sin tekst. Enkelte steder er HUs tekst rettet etter trykkmanuskriptet. Ikke alle rettelser er gjort rede for. Det opplyses om noen av Ibsens rettelser og endringer i trykkmanuskriptet. HU har ikke forholdt seg til senere utgaver av En folkefiende.