Henrik Ibsens skrifter

I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk gjengivelse samt fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. I den elektroniske utgaven finnes også en metrisk analyse av de versifiserte delene av teksten.

Ordvalg, ortografi og grammatikk i [Hærmændene på Helgeland 1893] er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer, men med arkaiserende trekk, for eksempel «hin stærke» og «mødig».

HIS gjengir de egenhendige, ufullførte grunntekstene i en tilnærmet diplomatarisk utgave.

Tegnsettingen i grunnteksten er regelmessig med et par unntak. Ibsens egne rettelser i grunnteksten omfatter ikke tegnsetting. Uregelmessigheter i tegnsettingen kommenteres ikke i noteapparatet. Tegnsettingen (etter replikkåpner og sceneanvisninger) er ikke standardisert slik som i de øvrige dramatekstene (om retningslinjene for dette, se innledningen til Hærmændene paa Helgeland 1858, under Tekstkritiske bemerkninger).

Originale linjeskift er beholdt (dermed også bindestreker i orddeling ved linjeskift). Oppsettet er lagt så nært det opprinnelige som mulig. Prosareplikkene er stedvis utformet grafisk på samme måte som verslinjer. For eksempel er korte replikker plassert venstre- og høyrestilt på siden slik verslinjedeler plasseres når en verslinje deles av to replikker, jf. Bakgrunn. Dette oppsettet gjengis i HIS.

Siden manuskriptet er etterlatt ufullført, har ikke Ibsen foretatt de endelige valg for teksten. Derfor kan ikke utgiveren alltid vite hva som skulle bli stående, om endringer skulle gjenopprettes, nye endringer foretas osv. Ibsens endringer i manuskriptet (strykninger, overskrivninger og erstatninger) er derfor gjengitt i sin helhet i den løpende teksten. Endringene er gjengitt så diplomatarisk som mulig, slik at strykninger er markert med gjennomstrekning, mens overskrevet tekst er satt foran tilføyd tekst og markert med særlige klammer. Tydeliggjøring av tegn ved overskrivning er markert med fet skrift. Ikke alle endringer i et håndskrift kan gjengis diplomatarisk, for eksempel overskrivning av tekst. I [Hærmændene på Helgeland 1893] er endringene få og uten større omfang.

Tekstfeilene i [Hærmændene på Helgeland 1893] angår først og fremst feilstaving. HIS retter ikke tekstfeil i de grunntekstene som gjengis diplomatarisk. Feil og mulige feil (med unntak av feil i tegnsetting) er i stedet anført i det tekstkritiske noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er heller ikke rettet i HIS. Forventningene til ortografisk og grammatisk riktighet må nødvendigvis være mindre ved manuskripter enn ved trykte skrifter, som jo har gått gjennom flere normerings- og kontrollinstanser. HIS har paginert teksten og gitt sidereferanser til HU i tekstens yttermarg.

For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1875 (HIS 1k, 146–48). Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.

NBO Ms.8° 1935 er siden trykt i sin helhet i HU 19, 36–38. Manuskriptet er der gjengitt «med angivelse av de få rettingene den inneholder» (HU 19, 36), disse endringene er anført i skarpe klammer i teksten. Mindre endringer (hovedsakelig overskrivninger) er utelatt fra teksten og er heller ikke omtalt. Erstatningen av «i» med «med» i manuskriptet ([2]v) er heller ikke tatt med i HUs tekst. Teksten i HU inneholder noen avskriftsfeil, for eksempel komma for utropstegn (HU 19, 37) og «Sa» for «Så» (HU 19, 38). Som hovedregel følger HU grunntekstens noe vaklende tegnsetting, men det er eksempler på at tegn stilltiende legges til (særlig punktum etter rollenavn) eller endres i usystematisk orden. En ortografisk feil er rettet (markert med skarpe klammer) (HU 19, 38).