Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Tekstredegjørelse til Kjærlighedens Komedie
skrevet av Christian Janss
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS’ hovedtekst, er førstetrykket fra 1862.
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det kollasjonert følgende eksemplarer:
  • Henrik Ibsens skrifters eksemplar
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (74ga05821)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (74ga05822)
Det er avdekket satsintern variasjon (endringer foretatt under trykkeprosessen i samme opplag) i teksten i de tre eksemplarene. Det er derfor kollasjonert ytterligere fire eksemplarer:
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (74ga05818)
  • Deichmanske biblioteks eksemplar (∗Ib8ka)
  • Deichmanske biblioteks eksemplar (∗Ib8kj 1ex 1192)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (00ga19849)
Variasjonen mellom eksemplarene finnes i ark 2, s. 27, l. 33, hvor eksemplar 2 mangler spørsmålstegnet i «Datter – ?». Med unntak av tilfeller som omfattes av HIS’ standardisering ved sceneanvisninger (se Tekstkritiske bemerkninger ), opplyses det om internvariasjonen i de tekstkritiske notene.
Nr. 1, det mest feilfrie, er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.
INNBINDING, FORSATSBLAD OG OMSLAG.
Boken er ubeskåret, bundet inn med forsatsblad, fremre og bakre flyblad samt fremre del av omslagsbladet. Innbindingen er håndverksmessig utført i papp. Permene er overtrukket med papir marmorert i grått og gråblått med innslag av rødt mot grå, stripet bakgrunn. På ryggen er det pålimt et mørkebrunt skinnfelt med teksten «Henr. Ibsen / Kærlig- / hedens Komedie» i fraktur og gullpreg. Forsatsbladene er av grått papir med bunn- og kjedelinjer, flybladene er av gulaktig, tykt papir.
De fleste eksemplarene av Kjærlighedens Komedie (1862) ble distribuert som nyttårsgave 31. desember 1862 til abonnentene av Illustreret Nyhedsblad (i Kristiania som særskilt forsendelse; til utenbys abonnenter sammen med nr. 1, 4. januar 1863). En annen del ble lagt ut for salg i bokhandelen. Ibsen hadde tillatt bladets eier, Jonas Lie, «at tage nogle overkomplette Aftryk» for salg i bokhandelen (jf. brev til Michael Birkeland 5. oktober 1866 og til Frederik Hegel 5. oktober 1866).
De eksemplarene som fulgte med Illustreret Nyhedsblad, har følgende tekst på omslagets rectoside: «Illustreret Nyhedsblads / Nytaarsgave / for / 1863. / (Gratis Følgehefte for Bladets Abonnenter.) / Christiania. / Trykt hos H. J. Jensen. / (Prindsens Gade Nr. 10.)». På tittelbladets versoside står det: «Illustreret Nyhedsblads Nytaarsgave for 1863.» Bokhandeleksemplarene har ikke tekst på tittelbladets versoside, men følgende tekst på omslagets rectoside: «Kjærlighedens Komedie. / Komedie i tre Akter / af / Henr. Ibsen. / Christiania. / Trykt hos H. J. Jensen. / 1862.» Nyttårsgaven og bokhandelutgaven er for øvrig satsidentiske.
Ifølge Thuesen ble noen eksemplarer trykt på velin (1924, 14); det bekreftes av katalogen til minneutstillingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1956 (Minneutstilling 1956, 38), som viser til et slikt eksemplar tilhørende Jonas Skougaard (jf. også Schiøtz & Ringstrøm 2006, 168). Dette eksemplaret skal ha vært et bokhandeleksemplar (Larsen & Tunold 1973, b. 2, 46). HIS har ikke hatt velineksemplarer tilgjengelig under tekstetableringen. Av de eksemplarer HIS’ har brukt, er nr. 2, 5 og 7 nyttårsgaver; de øvrige er bokhandeleksemplarer.
FORMAT OG PAGINERING.
Boken består av ni ark falset i oktavformat (8 blad, 16 sider pr. ark), ca. 147 × 213 mm.Målene gjelder bokens blad, bredde × høyde. Boken er ubeskåret, har blad av varierende bredde og høyde, og de oppgitte mål er derfor maksimalmål. Arksignaturene 2–8 (uten tekst) finnes på s. 17, 33, 49, 65, 81, 97, 113 og 129. Det siste arket har seks blad, og bokens omfang er 140 sider. Pagineringen er med arabiske tall, inkluderer tittel s. [1], blank s. [2], smusstittel s. [3], rolleliste s. [4], første akts begynnelse s. [5] og går fra side 6 til 140. På s. [58] og [97] begynner nye akter, og pagineringen er her utelatt.
TYPOGRAFI.
Teksten i Kjærlighedens Komedie (1862) er satt i fraktur.
Tittelen og aktoverskrifter er midtstilte, rollelisten er venstrestilt. Tittelen på omslags- og tittelbladene og aktoverskriftene er satt i et fett snitt. Rollenavn er sperret, satt i samme grad som replikktekst, som er satt i en større grad enn rollelisten. Denne er satt i en større grad enn sceneanvisninger først i aktene samt i og etter replikkene. Rollenavn som står alene, sceneanvisninger etter rollenavn, i og etter replikk er midtstilt. Skillestrek er plassert etter rollelistens overskrift og etter aktoverskrifter. Dessuten står en ornamentert skillestrek ved hver akts slutt. Sidetall er plassert i overmarg med korte streker på hver side. På omslaget er det brukt en dobbel ramme rundt tittelteksten.
Trykkvaliteten er jevnt god, men det er noen forekomster av typeskader (f.eks. manglende tegn eller deler av tegn), flere forekomster av svakt trykk, noen satsforskyvninger og noen typografiske feil (f.eks. snudde typer). Slike mangler og feil er i HIS’ hovedtekst rettet stilltiende.
PAPIR OG TILSTAND.
Papiret er gulnet (særlig i kantene) og noe brunplettet. Omslagets fremre blad er reparert, det bakre mangler. Permen er falmet. For øvrig er eksemplaret i god stand.
ØVRIGE TEKSTKILDER
De øvrige tekstkildene fra Ibsens levetid består av både manuskripter og trykte utgaver. Manuskriptene omfatter et fullstendig arbeidsmanuskript (UBiT Ms Oct. 375), et renskrevet arbeidsmanuskript til fire replikker (NBO Ms.4° 1394), et trykt eksemplar av første utgave (1862) med egenhendige rettelser til annenutgaven 1867 (NBO Ms.8° 955), trykkmanuskriptet til forordet i annen utgave (NBO Ms.8° 955a) og et trykt eksemplar av annen utgave (1867) med egenhendige rettelser til tredjeutgaven 1873 (NBO Ms.8° 1922) (for nærmere beskrivelser, se Manuskriptbeskrivelse ). Våren 1862 skrev Ibsen Svanhild, prosautkastet som er såvidt ulikt Kjærlighedens Komedie (1862) at det i HIS har fått status som eget verk (jf. Tilblivelse ).
De trykte utgavene fra Ibsens levetid omfatter utover 1. utg. 1862 også 2. utg. 1867, 3. utg. 1873, 4. utg. 1877, 5. utg. 1884, 6. utg. 1891, 7. utg. 1895, FU 2 1898 og 8. utg. 1899.
Det er flere større og mindre forskjeller mellom grunnteksten og manuskriptene. Arbeidsmanuskriptet UBiT Ms Oct. 375 inneholder utkast til nesten hele stykket. Hovedforskjellen mellom manuskriptet og førstetrykket finnes i første akt, hvor deler av teksten er omarbeidet to ganger. For øvrig er det både lakuner og innskudd i teksten. Det er også tekst i manuskriptet som ikke er tatt med i førstetrykket, og det finnes flere mindre, stilistiske endringer. De mange og til dels store forskjellene mellom manuskriptet og den trykte teksten er klare tegn på at det ikke kan ha vært benyttet som trykkforelegg. Dette regnes derfor som tapt. (Se Landmark 1928 for en utførlig analyse av forskjellene mellom manuskriptets og førstetrykkets tekst.)
Arbeidsmanuskriptet NBO Ms.4° 1394 består av ett blad med renskrift av fire replikker i første akt. Dette kan være et kassert blad fra trykkmanuskriptet (for nærmere diskusjon, se Manuskriptbeskrivelse ).
Et trykt eksemplar av første utgave (1862; NBO Ms.8° 955) med egenhendige rettelser til annen utgave 1867 inneholder de endringene Ibsen foretok da skuespillet skulle gjenutgis på Frederik Hegels Gyldendal.Hegel hadde satt som betingelse at de resterende eksemplarene av førsteutgaven skulle trekkes ut av bokhandelen. Thuesen hevder at disse ca. 50 eksemplarene ble lagret på loftet i Gyldendal og siden solgt ut i tidsrommet 1905–17 (Thuesen 1924, 14). Til denne «Anden, gjennemsete Udgave» ville Ibsen erstatte særnorske ord med danske (f.eks. «gnaaler» med «skraaler» og «Fjøs» med «Stald») og dempe lokaltilknytningen til Kristiania (f.eks. på s. 59 i manuskriptet). Av brevet til Hegel 24. august 1866 går det frem at Ibsen på det tidspunktet hadde lest gjennom på ny og påbegynt arbeidet med å rette førsteutgaven og skrive et forord. Han sender det rettede eksemplaret 5. oktober 1866 og forordet 5. januar 1867 (jf. brev til Hegel disse datoer og 27. mars 1867, hvor Ibsen omtaler en trykkfeil og et ortografisk problem i annen utgave). Overgangen til det danske Gyldendal gjorde antagelig at Ibsen gikk tilbake til et renere dansk i annenutgaven av stykket. Ragnvald Iversen har utførlig beskrevet de språklige endringene fra første til annen utgave, og viser dessuten til eksempler på «ravnorske» ord som Ibsen likevel lot stå (Iversen 1956). Ibsen benyttet også anledningen til å foreta mindre rettelser og endringer (f.eks. bytte av replikkinnehaver på s. 11 i manuskriptet). Ibsen bad i brev til Hegel 5. oktober 1866 om «at Verslinjerne trykkes med smaa Begyndelsesbogstaver – ligesom i Brand». Dette fulgte Hegel, men det er ikke angitt særskilt i NBO Ms.8° 955. Til annenutgaven skrev Ibsen et forord, bevart også som trykkmanuskript, NBO Ms.8° 955a. Trykkmanuskriptet til forordet avviker ubetydelig fra teksten i annen utgave.
Et trykt eksemplar av annen utgave (1867; NBO Ms.8° 1922) med egenhendige rettelser til tredje utgave (1873) er brukt som trykkmanuskript for dette. Endringene er i tråd med anbefalingene fra det skandinaviske rettskrivningsmøtet i Stockholm 1869 om ny ortografi i norsk, svensk og dansk, men med visse for Ibsen særegne unntak, jf. innledningen til Catilina 1875 og (særlig om Ibsens dobbeltskrivning av konsonanter) kommentarer til brev til Frederik Hegel 25. november 1865. Endringene er mest av ortografisk art (små forbokstaver i substantiv, aa>å, æ>e) og en innskrenkning av 1860-tallets forsøk på å benytte dobbelt konsonant etter kort vokal, f.eks. «Natt». Ibsen hadde delvis fulgt dette prinsippet i førsteutgaven av Kjærlighedens Komedie (1862), gjennomført det i større utstrekning i Brand og Peer Gynt, men begrenser etter 1869 igjen bruken av dobbelt konsonant etter kort vokal, også det i tråd med anbefalingene fra Stockholmsmøtet om bruk av dobbeltkonsonant for å unngå misforståelser, f.eks. i ord som «nødd» og «nød» (om møtet, se kommentar til brev til Frederik Hegel 12. februar 1870 ). SU påpeker noen avvik mellom Ibsens rettede eksemplar og tredjeutgaven (SU 7, 283).
Et trykt eksemplar av femte utgave (1884), NBO Ms.8° 1529, har følgende håndskrevne opplysninger fra den svenske teatermannen Harald Molander på smusstittelbladet:
Detta ex. har jag erhållit från Kammarherre Fallesen, och er det försedt med de förkortningar och rättelser, som Ibsen själf i år gjort för nu stundande uppförande i Kpmn, och som han genom Willman uppmanat mig att vid öfv. observera. (Se Willmans bref af oktober i år.) 18.11.87. M‹olan›der
Forkortelsene og rettelsene er ikke egenhendige, og det er derfor ikke tatt hensyn til dette eksemplaret under tekstetableringen. Det er imidlertid av interesse fordi det peker mot et tapt egenhendig rettet eksemplar. Ibsen nevner i et brev til F. Hegel 13. august 1887 «forkortelser og sammendragninger, som jeg har foretaget i det af mig i sin tid til det kongelige teater indleverede exemplar af stykket». Ibsen hadde sannsynligvis våren 1886 levert inn et bearbeidet eksemplar til Det kongelige Theater i København. (Planene om å innlevere stykket i 1874, jf. brev til Hegel 8. desember 1873, ble ikke realisert.) Den 20. februar 1886 skrev han til E. Fallesen og foreslo oppførelse av stykket på Det kongelige Theater, med følgende tilleggsbemerkning: «Nogle strygninger hist og her i replikkerne kunde måske lige over for et dansk publikum være ønskelige og vilde med lethed kunne foretages.» Fallesen antok stykket og skrev til Ibsen 16. mars 1886 at han ville oppføre det snarest mulig (jf. Ibsens brev til J.H.S. Abrahams 26. mars 1886 og til F. Hegel 13. juli 1886), men oppførelsen ble aldri noe av. I brevet til Hegel 13. august 1887 ber Ibsen Hegel om å overføre de nevnte endringene til et nytt eksemplar, denne gang til bruk for baronesse M. von Borch, som arbeidet med en oversettelse til tysk – «og tillader mig derfor at bede Dem om på en eller anden måde og for min regning at få forkortelserne overførte i et andet exemplar, hvilket derefter bedes godhedsfuldt sendt […] v. Borch». Hegel svarer i brevkonsept 17. august at «jeg har indført Deres Rettelser i et Ex. af Kjærl. Kom., som jeg igaar sendte fru Baronessen» (KBK NKS 3742, 4°, II). Til bruk i dette arbeidet kan Hegel ha lånt det eksemplaret Ibsen hadde sendt til teateret. Det er imidlertid uvisst om endringene i NBO Ms.8° 1529 (på tross av Molanders notat) er de samme som de Ibsen selv hadde foretatt i det eksemplaret han leverte inn til Det kongelige Theater. I Det kongelige Teaters Historie skriver nemlig Robert Neiiendam at teaterets sensor Erik Bøgh «forkortede Stykket efter Digterens Anvisning og gennemrettede det til Dansk» (Neiiendam 1921–30, b. 5, 42). Vi kan ikke si sikkert om Bøgh foretok endringene i teksten i tråd med et egenhendig endret eksemplar, om han foretok endringene etter anvisninger Ibsen hadde sendt ham i brev, eller om det kan ligge muntlige avtaler bak. Det kan uansett være et av Bøgh rettet eksemplar som ligger til grunn for de rettelsene Hegel utførte.Forskningsbibliotekar Niels Peder Jørgensen ved Det Kongelige Teaters Arkiv & Bibliotek opplyser i e-post av 7. mai 2007 at det der finnes tre eksemplarer av Kjærlighedens Komedie, ingen av dem egenhendige eller med egenhendige rettelser: ett eksemplar av femte utgave med rettelser og strykninger, stemplet «Regissørens Haand-Bibliothek», to avskrifter, den ene med påskriften «Hr. Sceneinstruktør Bloch d. 14.5.86», den andre med påskriften «Sufflør-Bog – Ikke benyttet». Begge de to siste synes skrevet av etter det trykte, rettede eksemplaret.
Mellom de trykte utgavene av Kjærlighedens Komedie er det flere forskjeller, størst mellom første og tredje utgave (beskrevet under Øvrige tekstkilder ). Forordet til annenutgaven, som ble sendt som vedlegg i brev til Hegel 5. januar 1867, ble ikke gjenopptrykt i de senere utgavene. Forskjellene mellom 4. utg. 1877, 5. utg. 1884, 6. utg. 1891, 7. utg. 1895, FU 2 1898 og 8. utg. 1899 er tallrike, men mindre betydelige. Enkelte nye feil er kommet til. En feil i de tre første utgavene, «i Trindse», er rettet til det metrisk riktigere «Trindse» fra og med fjerde utgave, da med støtte i arbeidsmanuskriptet. En slik rettelse kan, som det påpekes i SU 7, 277, være et tegn på at Ibsen også har hatt en hånd med i korrekturen til fjerde utgave, men vi kan ikke belegge det.
I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten. De øvrige tekstkildene gjengis diplomatarisk, manuskriptene også med faksimile, med mulighet for søk og sammenligning med grunnteksten, samt en metrisk analyse av de versifiserte partiene i teksten.
HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Ved emendasjoner er også de andre tekstkildene fra Ibsens levetid blitt konsultert.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer, men med visse særegenheter, som hos Ibsen øker i omfang særlig fra og med Kjærlighedens Komedie. Arbeidsmanuskriptet viser at Ibsen utvikler særnorsk ortografi på denne tiden, for eksempel dobbeltkonsonant etter kort vokal i utlyd (jf. Manuskriptbeskrivelse ), og man finner også særnorske ord, skrivemåter og diftonger («bejte»).
Ibsen skriver Natt, Hækk, brakk, lamm, tomm, komm, Skamm, tamm, Tømm, nemm, Byggning, Besluttning, Forvikklinger, Læresættning o.fl., og han har hel og ren for heel og reen (bortfall av dobbeltskrevet lang vokal) og staa for staae (bortfall av understøttende e). Språklig støtte for en slik skrivemåte kunne han finne flere steder. I Ivar Aasens ordbok fra 1850 fantes betydningsskillende former som Skat (tretopp) og Skatt (avgift). Men Aasen skrev for eksempel Skam (ikke Skamm). Hovedkilden for Ibsen kan ha vært Knud Knudsen. Hans forslag til ny rettskrivning omfattet ikke dobbeltkonsonant i utlyd etter kort vokal, men selv praktiserer han nettopp dette. I Knudsens Haandbog i dansk-norsk Sproglære (1856) sier han også at vokalforkortelse alltid skjer foran t eller d som bøyningsendelse, for eksempel fra tro til trodde, trodd eller trott, og tilsvarende faatt, gaatt, staatt, slaatt, sett. Til tross for at Ibsen følger slike tendenser, kan han også skrive væk, op, let, Bræt, Sot (i betydningen ‘sykdom’).
Flertallsbøyningen i verb er nå også nærmest forlatt av Ibsen, og han innfører fortidsformen kasted for kastede. Flere forskere har påpekt at Ibsen i Kjærlighedens Komedie går langt i retning av fornorskning, ikke bare i ortografi, men også i ordvalg (jf. bl.a. D.A. Seip 1914 og Iversen 1956). At Ibsen er opptatt av målstrevet, kommer også til syne i teksten, jf. Falks replikk: «skulde ud af Verden uden Naade, / Som b og g af Knudsens Grammatik» ( ).
I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert de som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, for eksempel når de markerer sceneskift og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som bare har karakter av ornament, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.
Tekstfeilene i Kjærlighedens Komedie (1862) gjelder i hovedsak setterfeil. I tillegg til internvariasjonen omfatter feilene feilstaving, bortfall av tegn og gal tegnsetting. Alle rettelser er anført i det tekstkritiske noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS.
For en mer generell oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til redegjørelser i innledningene til Catilina 1850 og Catilina1875, samt i de tidligere nevnte artiklene av D.A. Seip (1914) og Iversen (1956). Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
I MU er Kjærlighedens Komedie gjengitt i b. 1; noen språklige kommentarer finnes i b. 5, s. 6­–7. I FU er stykket trykt i b. 2. I ES er stykket ikke gjengitt (men jf. Tekstkritisk redegjørelse for Svanhild). I SU er det trykt i b. 1 (med tredjeutgaven som grunntekst), og verket er omtalt i b. 7, s. 274–83, hvor man også finner en oversikt over de viktigste rettelsene og forskjellene for øvrig mellom de tre første utgavene. Landmark har ordnet arbeidsmanuskriptets omarbeidelser av første akt, tredje scene (samtalen mellom Falk og Svanhild) til en typografisk differensiert oversikt over tekst som er beholdt, utelatt, flyttet eller endret i førstetrykket (Landmark 1928, 18­–33). HU gjengir Kjærlighedens Komedie i b. 4. Grunnteksten er førstetrykket med konjekturer (stilltiende) og rettelser etter arbeidsmanuskriptet. I HU gis dessuten en oversikt over de viktigste forskjellene mellom UBiT Ms Oct. 375 og førstetrykkets tekst (s. 276–346) og over de viktigste endringene Ibsen gjorde i annen og tredje utgave (s. 348–55). En redegjørelse for språklige trekk i UBiT Ms Oct. 375 og Ibsens forhold til K. Knudsens reformer finnes på s. 275–76. HU omtaler ikke manuskriptene NBO Ms.4° 1394, NBO Ms.8° 955 eller NBO Ms.8° 955a.