Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Tekstredegjørelse til Norma
skrevet av Christian Janss
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS' hovedtekst, er førstetrykket fra 1851, anonym føljetong i «Manden»/Andhrimner, andre kvartal. Første akt ble trykt 1. juni (nr. 9, sp. 137–143) og annen og tredje akt 8. juni (nr. 10, sp. 156–60).
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det kollasjonert følgende eksemplarer av Andhrimner:
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (NA/A b 65/si)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (Schw 19). Eksemplaret har tidligere vært i Johan Schweigaards eie (hans ex libris er innlimt på forpermens innside).
  • Bergen Offentlige Biblioteks eksemplar (h 050 A552). Eksemplaret er tidligere eid av Paul Botten-Hansen, hvis navn står på forpermens innside. Han har med blyant notert signaturer under de enkelte artikler. Når 3 ikke er valgt til hovedeksemplar, skyldes det at Botten-Hansens notater ikke gjelder teksten, og at 1 var lettere tilgjengelig for kollasjonering.
Det er ikke avdekket satsintern variasjon (endringer foretatt under trykkeprosessen i samme opplag) i Normas tekst i de tre eksemplarene.
Nr. 1 er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.
INNBINDING.
Første, andre og tredje kvartal av Andhrimner er ubeskåret bundet sammen, sannsynligvis ved biblioteket, i blått stoff med røde skinnhjørner og rød skinnrygg med gulltrykk. På innsiden av forpermen er det limt inn en lapp med maskinskrevet tekst, av ukjent opphav. Den omhandler bl.a. blyantsignaturene ved de anonyme tekstene: «Blyantnotiserne er vedføiet efter P. Botten Hansens [sic] Exemplar i Bergens offentlige Bibliothek». Henrik Ibsen står her angitt som forfatter av Norma.
FORMAT OG PAGINERING.
Hvert nummer av Andhrimner består av ett ark falset i kvartformat (fire blad, åtte sider pr. ark), ca. 175 x 250 mm.Målene gjelder Andhrimners blad, bredde x høyde. Sidene er upaginerte. Norma er satt i to nummererte spalter, uten illustrasjoner, som Andhrimner ellers inneholder mange av. I enkelte nummer forekommer dessuten errata til det foregående, men ikke for Normas tekst. Begge de to føljetongdelene innledes med fullstendig tittel: «Norma eller en Politikers Kjærlighed : Musik-Tragedie i tre Akter.» Første føljetongdel avsluttes med «(Forts.)», og andre føljetongdel innledes med «(Slutning fra forrige Nummer)». Etter første akt, adskilt med pyntestrek, står den første trykte versjon av diktet «Bjergmanden», signert Brynjolf Bjarme (= Henrik Ibsen).
TYPOGRAFI.
I første kvartal ble teksten i Andhrimner satt med antikvatyper. Leserne skal ha beklaget seg over den uvante skriften, og utgiverne tolket innvendingene som uttrykk for en «fuldkommen Opposition mod latinske Typer» (nr. 1, 2. kvartal 1851). Man gikk derfor fra og med andre kvartal, hvor altså Norma kom ut, tilbake til fraktur. Det latinske uttrykket Politico modo er i tråd med konvensjonen satt i antikva.
Faksimiler av tittelteksten, fortalen og rollelisten gjengis i illustrasjoner s. . Aktoverskrifter er fete og satt i en større grad enn sceneanvisninger, som er satt med og uten parentes og med ulike marger og uthevninger. Rollenavn er satt i samme grad som sceneanvisninger og replikktekst, men uthevet ved sperring. Notetekst er satt i en mindre grad. Etter titteltekst, før og etter rollelisten og mellom annen og tredje akt brukes enkel skillestrek. Ved siste aktslutt brukes ornamentert finalstrek. I tråd med konvensjonen har de versifiserte deler av teksten majuskel i første ord i linjen. Pagina er plassert i overmarg.
Trykkvaliteten er jevnt god. Det er et lite antall typografiske mangler og inkonsekvenser, som i HIS' hovedtekst er rettet stilltiende.
PAPIR OG TILSTAND.
Skinnryggen på bindet er falmet, og papiret gulnet og noe stivt. Brune flekker finnes på enkelte ark. Tilstanden for øvrig er god.
ØVRIGE TEKSTKILDER
Det finnes ingen bevarte manuskripter til Norma og ingen senere trykk fra Ibsens levetid.
I tillegg til HIS' hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her finnes også en metrisk analyse av den versifiserte delen av teksten.
HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Ordvalg, ortografi og grammatikk i Norma er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer. Ibsen bruker understøttende e og flertallsbøyning av verb (f.eks. «Her staae vi»). Dobbeltskrivning av vokal (f.eks. «tilfældigviis») er noe mindre gjennomført enn i Catilina 1850.
I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert sceneanvisninger som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Noter som hører til teksten, samt tekst som binder sammen f.eks. føljetongdeler (f.eks. «Forts.»), er ikke standardisert, men følger grunnteksten.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, f.eks. når de markerer sceneskift, og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som har karakter av ornament alene, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.
Tekstfeilene i Norma angår enkle trykkfeil, manglende og misvisende tegnsetting. Uventet tegnsetting, som f.eks. punktum der en skulle forventet spørsmålstegn, er et gjennomgående trekk hos Ibsen, og rettes ikke i HIS' hovedtekst. Grammatiske feil, som når flertallspronomenet dem viser tilbake til «Frihedsskatten», er rettet. Alle rettelser er anført i det tekstkritiske noteapparatet.
Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS' hovedtekst. Mulige feil og ikke entydige feil er ikke rettet, men anført i noteapparatet. Tostavelsesordet «bliver» i verslinjen «(Desværre det bliver ei tilfulde skattet) – – –» ( ) kan f.eks. være feil for enstavelsesordet «blier» som brukes når verslinjen gjentas i påfølgende replikk: «Desværre, det blier ei tilfulde skattet!» ( ). Et enstavelsesord passer bedre inn i det metriske mønsteret enn et tostavelsesord. På den annen side kan ord uttales på andre måter enn de skrives, slik at bliver godt kan uttales bli(e)r, med den følge at en rettelse vanskelig kan forsvares. Et annet ord som ikke lar seg rette, er «erritabel». Det kan like gjerne dreie seg om en stavefeil som en tilsiktet, satirisk feil for «irritabel», skrevet i den hensikt å vise at replikkinnehaveren mangler kunnskap om fremmedord og derfor danner ordet i folkeetymologisk assosiasjon til latinske ord med forstavelsen er(r)-.
Teksten er gjengitt med begge føljetongdelenes tittelfelter og med teksten som føyer de to delene sammen.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1850. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
Norma er utgitt i ES 1 (sammen med spredt publiserte dikt) og i HU 1. I begge utgaver er det rettet stilltiende ved grammatiske feil (f.eks. det foran omtalte dem for den), ved trykkfeil, ved manglende eller inkonsekvent tegnsetting og ved minuskel-/majuskelfeil (eks. de for De). HU gir (1, 341) en kort redegjørelse for noen av de rettelser som er foretatt.