| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Tekstredegjørelse til Olaf Liljekrans, 2. versjon
skrevet av Christian Janss
TEKSTKRITISK REDEGJØRELSE
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS’ hovedtekst, er førstetrykket fra 1902, som finnes i bind 10 av FU. Utgiverne har endret ortografien i grunnteksten (NBO Ms.4° 1108) slik at den samsvarer med Ibsens ortografi etter 1869, og dessuten forkortet en del ved å la være å gjengi noen av sangene og enkelte replikker, kanskje i samråd med Ibsen. (Om den andre hovedversjonen HIS utgir, se innledningen til Olaf Liljekrans 1857.)
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det kollasjonert følgende eksemplarer:
- Nasjonalbibliotekets eksemplar (74ga05950)
- HIS’ eksemplar
- Nasjonalbibliotekets eksemplar (74ga05949)
Det er avdekket satsintern variasjon (endringer foretatt under trykkeprosessen i samme opplag) i teksten i de tre eksemplarene. Det er derfor kollasjonert ytterligere fem eksemplarer:
- Nasjonalbibliotekets eksemplar (84ga09773), tidligere eid av Johan Schweigaard, hvis ex libris er innlimt på forpermens innside
- Nasjonalbibliotekets eksemplar (84ga09786)
- Senter for Ibsen-studiers eksemplar (85ga06576)
- Deichmanske biblioteks eksemplar (S Ibs/10, eks. 1)
- Deichmanske biblioteks eksemplar (S Ibs/10, eks. 2)
Variasjonen mellom eksemplarene finnes på to steder: I ark 9, s. 138, linje 28, mangler «j» i ordet «jeg» i alle eksemplarer unntatt i nr. 1; i ark 10, s. 155, linje 26, er tegnsettingen etter «inat» ulik: Eksemplar 1, 2, 5, 6 og 8 har semikolon, de øvrige komma. Det opplyses om internvariasjonen i de tekstkritiske notene.
Nr. 1, det mest feilfrie, er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.
INNBINDING, FORSATSBLAD OG OMSLAG.
Boken er beskåret og bundet inn sammen med forsats- og omslagsblad. Forsatsbladene er i samme kvalitet som det øvrige papiret. Innbindingen er håndverksmessig utført i halvbind med rød shirting. Permen er trukket med tynt, glanset, mønstret papir i rødt, gult, brunt, hvitt og grønt. Ryggen har tittel og horisontale striper i gullpreg.
FORMAT OG PAGINERING.
Bind 10 av FU er et supplementsbind som inneholder «Bibliografiske Oplysninger», Kæmpehøjen, Olaf Liljekrans, Når vi døde vågner, «Artikler og taler», «Digte i udvalg» og «Anmærkninger». Olaf Liljekrans står etter Kæmpehøjen og utgjør ni ark falset i oktavformat (8 blad, 16 sider pr. ark), ca. 117 × 182 mm.Målene gjelder boksiden, bredde × høyde. Arksignaturene 4–12 (med teksten «Henrik Ibsens samlede værker. X.») finnes på s. [49], 65, 81, 97, 113, 129, 145, 161 og 177. Deltittelbladet s. [45], blank s. [46], rollelisten s. [47] og blank s. [48] tilhører det foregående ark nr. tre. Dramateksten begynner på s. 49 og går til s. 191. På sidene [105] og [152] begynner nye akter, og pagineringen er her utelatt.
TYPOGRAFI.
Teksten i Olaf Liljekrans 1902 er satt i antikva. En faksimile av tittelbladet gjengis på s. xx. Deltittelen er satt med midtstilte majuskler. Rollelisten er sentrert, rollenavnene i kapiteler. Akt- og sceneoverskrifter er satt med midtstilte majuskler, aktoverskrifter i en større grad enn sceneoverskrifter, som igjen har en større grad enn replikkene. Rollenavn ved replikk er satt med midtstilte kapiteler, rollenavn i sceneanvisning med mindre kapiteler. Sceneanvisningene står i parentes, i en mindre grad enn replikkene. Ved utheving i replikktekst brukes sperring. Etter deltittelen, rollelisten og aktoverskriftene står en enkel, kort skillestrek, ved siste akts slutt en engelsk linje (symmetrisk ornamentlinje). Sidetall er plassert i overmarg med en kort strek under.
Trykkvaliteten er jevnt god, men det forekommer typeskader (for eksempel manglende del av bokstav) og svakt trykk (for eksempel svakt, dels manglende punktum). Slike typografiske mangler er i HIS’ hovedtekst rettet stilltiende.
PAPIR OG TILSTAND.
Papiret er svakt gulnet. Innbindingen er i dårlig stand, ryggen er delvis og forpermen helt løsnet.
ØVRIGE TEKSTKILDER
Den andre tekstkilden fra Ibsens levetid er utgaven fra 1904 (København–Kristiania, Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag), der Olaf Liljekrans er trykt sammen med Kæmpehøjen. Satsen er her identisk med FU, med unntak av teksten i arksignaturen. (I FU er den «Henrik Ibsens samlede værker. X». I utgaven fra 1904 lyder den «Henrik Ibsen: Olaf Liljekrans».) I 1904-utgaven er trykkfeilene fra FU ikke rettet.
I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her gjengis også den andre tekstkilden diplomatarisk og med mulighet for søk og sammenligning med grunnteksten. Her finnes også en metrisk analyse av teksten.
Det vises til grunntekstens paginering i den ederte tekstens yttermarg.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Ved emendasjoner er også den andre tekstkilden fra Ibsens levetid blitt konsultert.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer. Ibsen hadde dessuten sluttet seg til anbefalingene fra det nordiske språkmøtet 25.–30. juli 1869, også de valgfrie, for eksempel bruk av dobbel konsonant for å markere kort vokal. Dette gjør at de to hovedversjonene av Olaf Liljekrans er svært ulike i ortografien.
Balladestilens ord og former preger også Olaf Liljekrans 1902 (jf. Ord- og sakkommentarer), og vi legger ellers merke til vakling i bruken av flertallsbøyning av verb i presens, som på denne tiden er foreldet. Vi finner altså både «vi vandre» og «vi spejder». Formen -oug er heller ikke, som man skulle vente, modernisert til -aug (det vakles i denne skrivemåten allerede i versjonen fra 1857).
I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker, og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert sceneanvisninger som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, for eksempel når de markerer sceneskift og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som har karakter av ornament alene, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.
Tekstfeilene i Olaf Liljekrans 1902 angår først og fremst setterfeil, som for eksempel ordet «fremad» (skal være «fremmed»). Ved ett tilfelle har HIS skjelt til 1857-versjonen og rettet FUs og 1904-utgavens «stammed» til «stamper med». Denne feilen er høyst sannsynlig oppstått som en haplografi ved linjeskift. Andre feil som rettes, er noen tilfeller av majuskel for minuskel og aa for å, som HIS oppfatter som en forvanskning av en Ibsen-norm som på denne tiden var godt etablert og i tråd med det nordiske rettskrivningsmøtets anbefaling.
Alle rettelser er anført i det tekstkritiske noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS. Et eksempel på vaklende ortografi finner vi ved «forbittrelse», en konsonantfordobling som Ibsen delvis gjennomførte i hele forfatterskapet, til tross for at språkmøtet i 1869 og dansk norm etter 1872 tilsa enkel konsonant her (F.-E. Vinje 1978, 166). Teksten har også de nyere formene «bitreste» og «forbitret». Et eksempel på tegnsetting som ikke er vanlig i vår tid, og som HIS heller ikke endrer, er tankestrek(er) eller semikolon og tankestrek som avslutning av setning.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til redegjørelser i innledningene til Catilina 1850 og 1875, HIS 1k. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
I HU utgis ikke 1902-versjonen, jf. Tekstkritisk redegjørelse under omtalen av Olaf Liljekrans 1857, under Tidligere tekstkritiske utgaver. Olaf Liljekrans 1902 er ikke gjengitt i MU, ES eller SU.
