Brand – høyskole/universitet
Oppgavene er laget av Astrid Sæther (Senter for Ibsen-studier) og Stine Brenna Taugbøl.
Oppgave 1
Ibsen valgte vanligvis femfotsjamben eller folkeverset/knittelen som versemål i sine versdramaer. I Brand valgte han annerledes. Der veksles det mellom jambiske og trokeiske firtaktere. Hvorfor tror du Ibsen valgte nettopp disse versemålene til Brand?
- Innledning til Brand, under «Versifikasjonen»
- Lervik, Åse Hiorth 1969. Ibsens verskunst i Brand. Oslo, Universitetsforlaget. 230 s. Doktoravhandling
- Lie, Hallvard & Harald Nordeng 1972. «Opposisjon ved Åse Hiorth Lerviks doktordisputas Ibsens verskunst i Brand». Edda, 72, 257-69
Oppgave 2
I brev til Georg Brandes 26. juni 1869 skriver Ibsen at Brand ikke hadde behøvd å være prest: «Jeg skulde været Mand for at gjøre den samme Syllogismus lige saa godt om en Billedhugger eller en Politiker, som om en Prest.» Diskuter dette.
Oppgave 3
Brand er karakterisert som en idealist. Hva er hans mål?
Oppgave 4
Brand sier:
Det er Viljen, som det gjælder!
Viljen frigjør eller fælder,
Drøft hvorvidt det er viljen og ikke fornuften som fungerer som lovgiver og dommer i Brands verden.
Oppgave 5
I brev til Peter Hansen 28. oktober 1870 skrev Ibsen: «Brand er mig selv i mine bedste øjeblikke». Hva mener du er de gode egenskapene ved Brand? Oppfatter du personene som endimensjonalt gode eller dårlige?
Oppgave 6
Hvordan vil du beskrive Gerd? Hvilken funksjon har hun i dramaet, med særlig vekt på forholdet til Brand og handlingen i stykket? Kjenner du til liknende bipersoner i Ibsens dramaer som har tilsvarende innflytelse på handlingen?
Oppgave 7
Ta utgangspunkt i kommentaren til "Handlingen foregaar i vor Tid":
Brand foregår i Ibsens samtid, dvs. i 1860-årene, og den sosiale strukturen som fremstilles i dramaet (økonomiske forhold, relasjoner mellom embetsmenn, presteskap og ulike lag av befolkningen ellers, taterfølger osv.), er i pakt med tidens norske samfunnsforhold.
Gjør nærmere rede for de tidstypiske trekkene i Brand. Hvilke ev. motstridende samfunnsverdier kommer til uttrykk gjennom fogden, presten, klokkeren, doktoren og læreren? I hvilken grad framstår Brand som en opposisjonell? Synes du verket fortsatt er aktuelt som samfunnsbeskrivende tekst?
Oppgave 8
Hvordan forstår du stykkets sluttord: «Han er deus caritatis!» (Han er kjærlighetens gud!). Blir Brand frelst eller fordømt? I hvilken retning trekker Agnes' gjenferd? Og Gerd?
Oppgave 9
Søren Kierkegaard skriver i sitt eksistensfilosofiske verk Enten-Eller (1843) om de tre forskjellige åndelige stadier eller livsformer: det estetiske, det etiske og det religiøse. Hvilke(t) av disse stadiene kan presten Brand sies å befinne seg på? Skjer det en utvikling (sprang mellom stadier) i løpet av dramaet? Hva med Ejnar?
Oppgave 10
Brand kan leses både som et realistisk og et symbolsk drama. Forklar hvordan. Er det også mulig å lese Brand som en parodisk tekst?