Henrik Ibsens skrifter

Det øverste styret ved Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, Norges eneste universitet fra stiftelsen 1811 og frem til 1946. Universitetet var statlig, og gjennom sin bevilgningsmyndighet hadde Stortinget full kontroll over universitetets budsjett, antallet lærere og lærernes lønninger. Universitetet hadde opprinnelig fire fakulteter: Det teologiske, Det juridiske, Det medisinske og Det filosofiske fakultet. Kollegiet bestod av dekanus for hvert av fakultetene samt to professorer valgt av Det filosofiske fakultet, som var det største både med hensyn til lærerstab og faglig bredde. Fra 1845 ble dekanene valgt for to år, slik at halve kollegiet trådte ut hvert år. Samtidig ble embetene som kansler og prokansler sløyfet, slik at universitetet fra nå kommuniserte direkte med regjeringen gjennom Kirke- og undervisningsdepartementet. 1860 ble Det filosofiske fakultet delt i Det historisk-filosofiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, med den følge at kollegiet deretter bestod av dekanene for de fem fakulteter. Da alle stillinger 1866 ble gjort til professorater, ble valggrunnlaget utvidet, og det ble større veksling i kollegiets sammensetning (Collett 1999, 38–39, 67; Gran red. 1911, b. 1, 234, 257–58). Ibsen hadde befatning med kollegiet både som student, som søker på stipendiatstilling og ved flere søknader om reisestipend.