Henrik Ibsens skrifter

Åpnet 1741 i Hofburg som hoffteater for habsburgerne. 1776 erklært nasjonalteater av keiser Josef 2. Teateret etablerte tradisjon for en nedtonet spillestil som fikk stor innflytelse på andre tyskspråklige scener utover på 1800-tallet. Hadde 1814–32 en blomstringsperiode under Joseph Schreyvogel som kunstnerisk leder, da den tyske Weimar-klassisismen og verker av den østerrikske romantiske historiedramatikeren Franz Grillparzer stod i sentrum. En ny blomstringsperiode kom 1849–67 under Heinrich Laube, da det franske salongdramaet og ensemblespillet ble innført (SNL). Leder av teateret 1875–80 var Franz Dingelstedt. Det første Ibsen-stykke som ble spilt her, var Nordische Heerfahrt (Hærmændene på Helgeland) 26. oktober 1876. I 1880-årene hadde Burgtheater ingen Ibsen-oppsetninger. Direktør 1890 – januar 1898 var Max Burckhard, etterfulgt av Paul Schlenther 1898–1910. Oppsetninger av Ibsen-stykker 1890–1906, med premieredatoer: Ein Volksfeind (23. oktober 1890), Die Kronprätendenten (11. april 1891), Das Fest auf Solhaug (21. november 1891), Die Stützen der Gesellschaft (29. oktober 1894), Klein Eyolf (27. februar 1895), Die Wildente (16. januar 1897), Baumeister Solneß (26. mars 1898), Gespenster (8. februar 1903), Die Frau vom Meere (24. april 1903) og Hedda Gabler (20. mars 1905) (Rep.base).