Henrik Ibsens skrifter

Byfogdembetet hadde eksistert i flere hundre år, med noe skiftende oppgaver og myndighet. Frem til 1816 hadde byfogd- og politimesterembetet i Kristiania vært forent. Etter skillet var det en viss kompetansestrid dem imellom. Byfogden var først og fremst dommer og tilsvarte sorenskriveren i landdistriktene. Han deltok i skifteretten og administrerte bytinget, den laveste rettsinstans i byene. Han hadde ansvar for fengselsvesenet og de såkalte fogdeforretninger: taksasjon, eksekusjon, utkastelse, innsettelse m.m. I tillegg var han notarius publicus og gav dokumenter offentlig bekreftelse (Myhre 1990, 140). Ibsen hadde flere ganger med byfogdembetet å gjøre i perioden 1860–63, da hans økonomi var meget vanskelig, og det ble fremmet flere søksmål mot ham for utestående gjeld (Dahl 2001, 11–52).