Henrik Ibsens skrifter

De kongelige teatre, tidligere kalt Kongl. Theatern, hadde en operadel med et repertoar av opera og skuespill og en dramatisk del med et repertoar av mindre talestykker, komedier, operetter, vaudeviller o.l. Etter brann 1825 fikk begge avdelinger tilhold på operascenen. 1863 kjøpte Karl 15. det privateide Mindre Theatern ved Kungsträdgården, i nærheten av operaen, for å skaffe egne lokaler til den dramatiske virksomheten. Kongl. Theatrarne bestod deretter, frem til adskillelsen 1888–89, av to deler, Kongl. Stora Theatern (operascenen) og Kongl. Dramatiska Theatern. 1866–81 var Erik af Edholm direktør for Kongl. Theatrarne. Den første oppsetning av et Ibsen-stykke utenfor Norge fant sted da Gästabudet på Solhoug hadde premiere ved Kongl. Theatern (det senere Kongl. Stora Theatern) 4. november 1857. Senere kom de fleste av Ibsens stykker opp på Kongl. Dramatiska Theatern: De ungas förbund 11. desember 1869, Fru Inger till Östråt 27. oktober 1877, Samhällets pelare 13. desember 1877 og Ett dockhem 8. januar 1880, mens Härmännerne på Helgeland ble satt opp på Kongl. Stora Theatern 11. november 1876 (Rep.base; NF 27). Frem til 1881 hørte Kongl. Theatrarne til den kongelige hofforvaltning og fungerte som hoffinstitusjoner. 1. juli 1881 ble Kongl. Theatrarne omgjort til statlige innretninger og overført fra hofforvaltningen til finansdepartementet. Direktører etter Edholm var 1881–83 Henric Westin og 1883–88 Anders Willman. Kongl. Theatrarne satte i denne perioden opp Ett dockhem (8. januar 1880), En folkets fiende (3. mars 1883), Gengångare (27. september 1883), Vildanden (30. januar 1885) og Rosmersholm (15. april 1887) (Torsslow 1973, 50). 1888 ble Kongl. Theatrarne privatisert og gjenstand for «hyresvärds-selskap» (husvert-selskap) (jf. Kongl. Dramatiska Theatern ).