Henrik Ibsens skrifter

Arbeidersamfunnsbevegelsen oppstod i Norge i 1860-årene. Den første forening var Kristiania Arbeidersamfund, stiftet 1864 med Eilert Sundt som formann. Foreningene var i utgangspunktet borgerlig-filantropiske: De bygget på prinsippet «hjelp til selvhjelp» og skulle sette arbeiderne i stand til å ivareta sine egne anliggender. Sundt var selv demokrat og gikk inn for almen stemmerett for menn, men da han forlot Kristiania 1870, ble foreningen overtatt av mer konservative krefter. 1876 hadde Kristiania-foreningen nesten tusen medlemmer; en tredjedel var arbeidere, mens flertallet var håndverkssvenner og funksjonærer. Fra slutten av 1870-årene ble arbeidersamfunnene trukket inn i striden mellom høyre og venstre. 1879 ble Kristiania Arbeidersamfund erobret av venstre, og 28. januar 1884 ble Norges Venstreforening dannet her. 1885 ble De forenede norske Arbeidersamfund stiftet. Fra slutten av 1880-årene beveget arbeidersamfunnene seg mot Arbeiderpartiet, og 1894 ble Kristiania Arbeidersamfund innmeldt i Det norske Arbeiderparti (Nerbøvik 1999, 115–17, 120, 218, 232).