Henrik Ibsens skrifter

Født i Grimstad, der Ibsen først ble kjent med ham. Ble 1850 landets første student blant skuespillerne. Redigerte første kvartal 1851 Studenteramfundets håndskrevne avis Samfundsbladet sammen med Ibsen. 1852–58 ved Det norske Theater i Bergen, der han spilte Johannes Birk i Sancthansnatten (1853), Roderik i Kjæmpehøien (1854), Nils Stenssøn i Fru Inger til Østråt (1855), Knut Gæsling i Gildet på Solhoug (1856) og Thorgejr i Olaf Liljekrans (1857), alle i Ibsens instruksjon. 1853 gift med Janny Grip. Forlot midlertidig teateret og var 1858–60 maltkontrollør i det bergenske distrikt. 1860–62 ved Kristiania Norske Theater. Fulgte Ibsen på en del av hans stipendreise 1862. 1862–65 ved Det norske Theater i Trondheim. 1865–94 ved Christiania Theater, med et par avbrudd; 1870–72 var han ved Det norske Theater, Møllergaden under Bjørnsons ledelse. 1874 forlot han også Christiania Theater da direksjonen sa opp kontrakten som gav ham rett til å holde private opplesninger uten direksjonens samtykke, men han ble kalt tilbake året etter. April 1874 gjestespilte han ved Kongl. Dramatiska Theatern i Stockholm (ti forestillinger) (Jensson 1981). Våren 1871 opptrådte Isachsen med opplesninger av dikt fra Ibsens kommende samling Digte, og oktober-november 1873 leste han fra Kejser og Galilæer. Ved Christiania Theater spilte han bl.a. Ørnulf i Hærmændene paa Helgeland (1867), Aslaksen i De Unges Forbund (1869), Guldstad i Kjærlighedens Komedie (1873), Olaf Skaktavl i Fru Inger til Østraat (1875), En fremmed passasjer, Knappestøperen og en mager person i Peer Gynt (1876), Hilmar Tønnesen i Samfundets støtter (1879), sakfører Krogstad i Et dukkehjem (1880), Aslaksen i En Folkefiende (1883) og Relling i Vildanden (1885) (Blanc 1906; Rep.base). 1894 trakk han seg tilbake fra scenen og bodde deretter hos en datter i Köln, der han døde (NBL).