Henrik Ibsens skrifter

Studerte jus i Montpellier og Paris. Giftet seg 1880 med en rik cubansk kvinne, ble økonomisk uavhengig og kunne ofre seg for sine litterære interesser. Virket en periode i Paris som kritiker og kjempet særlig for Frédéric Mistral og Émile Zola. Etablerte seg 1886 som forlegger. Inspirert av suksessen til Éduard Adolphe Drumonts store antisemmittiske tobindsverk La France juive (1886) utgav Savine en rekke antisemittiske skrifter, flere med forord av ham selv. 1889 fikk han fire måneders fengselsstraff for Numa Gillys Mes dossiers. Savine var selv nasjonalist og katolikk, men hadde en eklektisk utgivelsesprofil, med bl.a. militærhistorie og skandalebøker, bøker med angrep på den protestantiske arvefienden England og samtidig oversettelser av de store russiske og engelske romanforfattere, angrep på den tredje republikk samt flere anarkistiske og sosialistiske skribenter. 1893 gikk Savine konkurs, delvis på grunn av personlige økonomiske problemer, delvis som resultat av en sterk nedgangstid for fransk bokhandel og en midlertidig svekkelse av den antisemittiske stemningen. Forsøkte å få driften i gang igjen etter arrestasjonen av Alfred Dreyfus 1894, og forhandlet november 1896 med dreyfusianeren P.V. Stock, men gikk 1897 konkurs på ny. Virket deretter som redaktør av memoarer fra 1700-tallet og som oversetter av bl.a. Arthur Conan Doyle, Rudyard Kipling, Robert Louis Stevenson, Oscar Wilde og H.G. Wells (Byrnes 1951, 237–38; Colin 2000). Savine utgav Théâtre : Les revenants; La maison de poupée i Moritz Prozors oversettelser (1889), Hedda Gabler i Prozors oversettelse (1891), Le canard sauvage, Rosmersholm i Prozors oversettelser (1891), La dame de la mer i oversettelse ved Adolphe Chenevière og H. Johansen (1892), Solness le constructeur i Prozors oversettelse (1893), Les soutiens de la société; L’union des jeunes i oversettelser ved Pierre Bertrand og Edmond de Nevers (1893), Les prétendants à la couronne; Les guerriers à Helgeland i Jacques Trigant-Genestes oversettelser (1893), Empereur et galiléen i Charles Bigault de Casanoves oversettelse (1895) og La comédie de l’amour i oversettelse ved vicomte Ludovic de Colleville og Fritz de Zépelin (1896). Savine oversatte selv Une maison de poupée (1906) og Le canard sauvage (1908) (Pettersen 1922).