Henrik Ibsens skrifter

1833 juridisk embetseksamen. 1847 ekstraordinær dosent i romerrett, 1851 titulær professor. Giftet seg 1837 med Augusta Marie Frederikke Brøndsted og ble gjennom sine svigerforeldre kjent med kong Christian 8. Var moderat liberal, men deltok før 1848 ikke i det offentlige liv. 1848 med i den grunnlovgivende riksforsamling og til 1881 gjenvalgt ved alle folketingsvalg. Ble 1854 avskjediget fra sitt embete som konstituert generalauditør i hæren etter konflikt med ministeriets høyrefløy. Da denne fløyen led nederlag ved valgene samme år, ble Hall 1854–63 minister, først kultusminister og deretter regjeringssjef fra 12. mai 1857. 1859 gikk hans ministerium midlertidig av i protest, etter strid med kongen om grevinne Danner og Carl Berlings stilling ved hoffet. Februar 1860 kom han tilbake og dannet sitt andre ministerium. Måtte november 1858 gi etter for tysk press og erklære den konstitusjonelle fellesforfatning av 1855 ugyldig for Holsten og Lauenborgs del. Tok 1861, etter press fra den nasjonalliberale opinion, Orla Lehmann inn i regjeringen, noe som økte dens indre spenninger. Etter at en forfatningsmessig forhandlingsløsning på Slesvig-Holsten-spørsmålet syntes umulig, støttet regjeringen fra 1863 åpent Eider-politikken, og november 1863 ble en dansk-slesvigsk fellesforfatning vedtatt. Da det var klart at fellesforfatningen ikke ville bli akseptert i hertugdømmene, og at kongen etter internasjonalt press ønsket å trekke den tilbake, gikk Halls ministerium av 24. desember 1863. Hall var fra 1870 igjen medlem av regjeringen, og var kultusminister (1870–74) da Ibsen ble tildelt Dannebrogsordenen. Gjennomførte 1874 loven om ny bygning til Det kongelige Theater. Overskridelser i forbindelse med byggingen førte 1877 til riksrettssak, der han ble frikjent. 1879 dannet han Folketingets høyre i opposisjon både til venstres krav om folketingsparlamentarisme og regjeringen Estrups uforsonlige motstandspolitikk. Kort etter rammet av slag under et opphold ved Sandefjord bad (DBL).