Henrik Ibsens skrifter

Bodde til 1803 i Bergen og Hardanger. Ved siden av tidlige naturvitenskapelige avhandlinger hadde han en omfattende produksjon av dikt, drama, romaner og litterære studier. Reiste 1821–27 til Frankrike og Italia. Etter sykdom måtte han amputere en fot og forsøkte 1826 å begå selvmord. Besøkte Roma, der han særlig ble begeistret for Michelangelo, og var på hjemveien innom Dresden. Utenlandsoppholdet førte også til religiøs vekkelse. 1827–46 lektor i naturvitenskapene ved Sorø Akademi. 1846–48 professor i nordisk språk og litteratur i Kiel. 1851 utnevnt til Oehlenschlägers etterfølger som professor i estetikk ved universitetet i København. 1855 formann for kommisjonen som skulle ordne Det kongelige Theaters indre forhold, 1858–59 en av teaterets to direktører, 1860–71 dets sensor. Avviste her 1863 Fru Inger til Østeraad og Kongs-Emnerne og 1869 De unges Forbund. Besøkte Norge 1851 og 1866, siste gang også barndommens Bergen og Rosendal. Gav april 1866 ut tragedien Julian den Frafaldne, som var planlagt alt i Roma i 1820-årene (NBL; DBL). Ibsen lånte flere av hans verker fra Den Skandinaviske Forenings bibliotek under sitt opphold i Roma (Anker 1956b).