Registrant:
CARL [JOHAN GUSTAF]
SNOILSKY
Leveår:
1841–1903
Kort beskrivelse: svensk dikter og diplomat.
Nevø av
grev Manderström, den svensk-norske utenriksminister 1858–68. Debuterte 1861 med
Smådikter. Gav dikterisk uttrykk for sin skuffelse etter det polske opprørets nederlag 1863 og Danmarks nederlag 1864. 1864–65 i Roma, der han skrev
Italienske bilder, som uttrykker lykke over en nyvunnet personlig frihet. 1866–79 sekretær i utenriksdepartementet i Stockholm (august–november 1875 chargé d’affaires i København). Gift 1867 med Hedvig Charlotta Amalie Piper. Ibsen var sammen med Snoilsky i Roma 1864–65 og møtte ham igjen i Stockholm 1869 (K&E 1, 328). Snoilskys dikt
Helhet (1870) ble inspirert av
Brand (Larson & Elbrønd-Bek 1998, 83; SMK). Utgav 1871
Sonetter. Skilte seg 1879 og forlot utenrikstjenesten. Giftet seg 1880 med
Ebba Piper f. Ruuth og reiste med henne til Frankrike og Afrika før de slo seg ned i Firenze. 1882–90 bosatt i Dresden. Hans diktning ble nå preget av indignasjon over de sosiale forskjeller og av ønsket om en samfunnsnyttig diktning som kunne tale til de brede folkelag. Utgav 1881
Nya dikter, 1883
Dikter : tredje samlingen, 1886
Svenska bilder, med emner fra svensk historie, og 1887
Dikter : fjärde samlingen. Besøkte 1885 Sverige, Norge og Finland og møtte i august Ibsen i Molde. Ble oktober 1890, med støtte av kong
Oscar 2. og under motstand fra de liberale, ansatt som overbibliotekar i det kongelige bibliotek. 1893–1901 formann i den svenske forfatterforeningen. Fra 1900 leder av Svenska Akademiens Nobelkommitté. Utgav 1891 diktet
Svensksund, 1897 femte samling
Dikter og 1901
Visor och dikter med Goethe-oversettelser. 1892 utgav han anonymt en oversettelse av
Moritz Prozors roman
Adèle Mitrovitsch. Snoilskys svensk-patriotiske standpunkt i unionskonflikten med Norge bidro til å fjerne ham ytterligere fra de liberale i 1890-årene (SBL). 1898 bidro han med dikt til
Henrik Ibsen : festskrift, og 13. april holdt han tale for Ibsen under feiringen i Stockholm (jf.
Aftonbladet 14. april).