Henrik Ibsens skrifter

Sønn av Jonas Lie. Oppholdt seg i 1890-årene for det meste i Paris. Utgav 1893 Honoré de Balzac : Mennesket og Kunstneren og 1896 Den europæiske Litteratur i kulturhistoriske Billeder. Var medarbeider i europeiske aviser og tidsskrifter, sendte korrespondanser til Verdens Gang og andre nordiske aviser og var litteraturanmelder i Dagbladet og Norske Intelligenssedler. Under arbeid ved Sainte-Genevièvebiblioteket i Paris fikk han der opprettet en avdeling for skandinavisk litteratur. Tok 1893 initiativ til opprettelsen av Den norske Forfatterforening. Fra 1905 bosatt i Norge. Skrev 1890 sine første skjønnlitterære skisser og utgav senere flere romaner, fortellinger og guttebøker (bl.a. Finn Urædd 1908) (NBL). Erik Lie har skrevet om Ibsen i Jonas Lie : Oplevelser (1908) og Erindringer fra et dikterhjem (1928), dessuten i Bjørnson- og Ibseniana : fra den skandinaviske ankeprotokol i Roma (Samtiden 1892, 184–91); Om Fin-de-siècledigtningen (Samtiden 1893, 231–42); om Peer Gynt på Théâtre de l’Oeuvre i Paris (Aftenposten 19. oktober 1896 og Dagbladet 16. november 1896); ‹En folkefiende› i Paris : den literære Bevægelse (Norske Intelligenssedler 13. november 1902); Henrik Ibsen : under forvandlingens tegn (Riksmaals-bladet 9. oktober 1920); om Ibsen og Gossensass i Hvor Ibsen søkte skjul for sin berømmelse (Aftenposten 14. mars 1928) (Ibsen-bibliografien). Erik Lie er far til Qvislings politiminister og fører for Norges SS Jonas Lie (1899–1945).