Henrik Ibsens skrifter

Utgav i 1780-årene dramaene Die Räuber (1781), Fiesko (1783), Kabale und Liebe (1784) og Don Carlos (1787). Fra 1784 en kort tid teaterdirektør i Mannheim og utgiver av teatertidsskriftet Rheinische Thalia, senere videreført med Thalia (1787–91) og Neue Thalia (1792–93). Ble 1789 utnevnt til professor i historie i Jena og fikk et gjennombrudd med sin tiltredelsesforelesning Was heisst und zu welchem Ende studiert man Universalgeschichte? Avsluttet 1792 et stort verk om tredveårskrigen. På bakgrunn av filosofiske studier, særlig av Kant, publiserte han bl.a. Über die ästhetische Erziehung des Menschen in einer Reihe von Briefen (1795). Innledet fra 1794 vennskap med Goethe. Tiden frem til Schillers død blir regnet som den klassiske periode i tysk diktning, med grunnlag i Goethes reise til Italia 1786–88 og Schillers studier av antikken og hans oversettelser av den klassiske, antikke poesi. Kjempet sammen med Goethe for et klassisk kunstideal med vekt på harmoni og balanse og mot den romantiske formløshet. Etter den filosofisk-estetiske avhandlingen Über naive und sentimentale Dichtung (utgitt 1796) kom en rekke dikt, bl.a. «læredikt» (1795) og ballader (1797). Adlet 1802 og flyttet samme år til Weimar. I siste periode kom flere dramatiske arbeider: Wallenstein-trilogien (avsluttet 1800), Maria Stuart (1800), Die Jungfrau von Orleans (1801), Die Braut von Messina (1803) og Wilhelm Tell (1804) (SNL).