Henrik Ibsens skrifter

Den fremste representant for tysk opplysningstid. Fra 1748 i Berlin, der han i tidsskriftet Briefe, die neueste Literatur betreffend (1759–65) kritiserte etablerte teorier og fremhevet Shakespeare og andre engelske diktere som forbilder. Skrev flere skuespill i konvensjonell stil og 1755 det første borgerlige drama i tysk litteratur, Miss Sara Sampson. 1760–65 i Breslau, der han skrev lystspillet Minna von Barnhelm (1767), som utmerket seg med individualisert personfremstilling. Utgav 1766 Laokoon oder über die Grenzen der Malerey und Poesie, der han skrev om forskjellen mellom billedkunst og diktning (og som Ibsen sannsynligvis kjente, jf. kommentar til brev til B. Dunker 5. mai 1866). 1767–69 utkom hans største litteratur- og teaterkritiske verk, Hamburgische Dramaturgie (2 b.), som bygger på Aristoteles og kritiserer ulike tolkninger av hans poetikk. Fra 1770 bibliotekar i Wolfenbüttel, hvor han skrev dramaene Emilia Galotti (1772) (som Ibsen muligens så i Dresden 1852, jf. M. Meyer 1971, 99) og Nathan der Weise (1779) (SNL).