Henrik Ibsens skrifter

Var fra 1880 høyskolelærer i naturfag, men brøt snart opp og bodde de følgende år en rekke steder både i Danmark og utlandet. Utgav flere samlinger med mindre fortellinger (Stækkede Vinger, 1881, Landsbybilleder, 1883 og Fra Hytterne, 1887), noen større noveller (Ung Elskov, 1885, Mimoser, 1886 og Isbjørnen, 1887) og romanen Spøgelser (1888). November 1887 – juli 1889 medarbeider i Politiken, der han skrev kåserier og teateranmeldelser. Hovedverkene i hans omfattende produksjon er romanene Det forjættede Land (1891-95, 3 b.), Lykke-Per (1898-1904, 8 b.) og De Dødes Rige (1912-16, 5 b.). 1917 tildelt Nobelprisen i litteratur (DBL). I Kjøbenhavns Børstidende skrev Pontoppidan 1891 om Ibsen-uken i Berlin: 15/2 om Hedda Gabler på Lessing-Theater, med Henrik og Susanna Ibsen til stede, og 17/2 om En folkefiende samme sted.