Henrik Ibsens skrifter

Utdannet for handelen, men gikk i 1860-årene helt over til journalistikk. Gav 1868 ut Norsk lyrikk (1814–1868) : i Udvalg i kommisjon hos Gad i København og Cappelen i Kristiania, der Ibsen var representert med 12 dikt. 1865–74 fast medarbeider i Morgenbladet og bladets teater- og litteraturanmelder. Skrev her 1866 i nr. 332 og 335 om Brand og 1873 i nr. 314A, 315, 316A og 317A om Kejser og Galilæer. 1870–73 redaktør av Handels- og Søfarts-Tidende, 1874–79 av Ny illustreret Tidende, der han skrev om Ibsen 1874, nr. 2 (HFL 3, 26), 1876–78 av Norsk Tidsskrift for Literatur og 1879–81 av Norsk Familjeblad. 1874 gift med Hedvig Forsman. Utgav bl.a. Af Kristiania theaterliv i den senere tid (1875) og Romancer, Ballader og Sange af norske, svenske, danske og finske Forfattere i Udvalg (1876), der Ibsen var representert med 13 tekster. Skrev om Ibsen i Nær og Fjern 1878/79 og 1879 og i Aftenposten nr. 270A og 271A 1879 om «Norske Forfattere og danske Forlæggere», foranlediget av at den store illustrerte utgaven av P.Chr. Asbjørnsens Norske Folke- og Huldreeventyr ble utgitt på Gyldendal i København, hvilket innledet en omfattende debatt i norske og danske aviser (Tveterås 1950–96, b. 2, 390–400). 1880–82 anonym redaktør av Folkebladet. Fra 1883 bosatt i Stockholm som korrespondent for flere blad, bl.a. det norske Aftenposten og det danske Nationaltidende. Utgav i 1880-årene en rekke skjønnlitterære arbeider, flere av dem under pseudonymet Johannes Norman (HFL; SMK). Skrev om A. Lindbergs oppsetning av Gengångare i Helsingborg i Aftenposten 1883 nr. 197A og 199A, om Henrik Klausen som Peer Gynt på Dagmarteatret i København i Illustreret Teaternyt 1886 og om Rosmersholm på Kongl. Dramatiska Theatern i Stockholm i Aftenposten 1887 nr. 231 (HFL 3, 72, 79). Skrev 1896 om Albert Schacks Ibsen-bok i Aftenposten (nr. 819 og 824) og 1898 om Kjærlighedens komedie og Hedda Gabler på Bergens Nationale Scene (Aftenposten 6. juli, nr. 500) (Ibsen-bibliografien).