Henrik Ibsens skrifter

Født i Bergen, der han kjente Susanna Thoresen. Etter artium 1853 begynte han å studere teologi, men hans sterke interesse for litteratur og kunst førte til at han 1858 avbrøt studiet. Deltok 1856 i studentferden til Stockholm, der han ble skandinavist for livet. Publiserte i studentårene Olaf Liljekrans (1857) og Samfundsviser og sange af Jørgen Latiner (1859). Møtte Ibsen 1857, og søkte 1858, uten å vite det, samme litteraturstipend som han ved universitetet. Ble her nr. 2 og reiste 1859 til Uppsala, der han 1860 fikk et ulønnet dosentur i estetikk og nordisk litteratur. Publiserte 1860 en omarbeidet versjon av konkurranseavhandlingen, Lærediktet i Nordens Poetiske Literatur, der han introduserte begrepet «sentrallyrikk», og dessuten avhandlinger om svensk og dansk litteratur. 1862 gift med Mathilde Bonnevie og levde deretter 1862–65 et «vagabondliv» i Tyskland og Italia, særlig i Roma. Var her sekretær hos konsul Bravo, bibliotekar ved Den Skandinaviske Forening og tjente noe penger på reisebrev. Ble venn med Bjørnson, og oppholdt seg mye sammen med Ibsen straks denne kom til Roma sommeren 1864. Reiste 1865 til Kristiania, men fikk heller ikke nå arbeid, og returnerte til Uppsala. Fikk avslag på flere stipendsøknader. Søkte 1866 det nyopprettede professoratet i nordisk litteratur ved universitetet i Kristiania, men ble nr. 2 etter C. Bang. 1866 amanuensis ved det nyåpnede Nationalmuseum i Stockholm og orienterte seg fra nå av mest mot kunsthistorie, samtidig som han 1866–69 utgav tobindsverket Omrids af den norske Poesis Historie, der b. 2 omhandler perioden fra 1814 til Ibsen og Bjørnson. 1867 vikarlærer i kunsthistorie ved Fria Konstnernas Akademi i Stockholm, fra 5. februar1869 ekstraordinær professor. 1868–69 underviste han kong Karl 15.s datter Lovisa i dansk litteratur og historie, før hennes bryllup med den danske tronarving. 1869–70 på reise i Ungarn, Tyrkia, Lilleasia, Hellas og Italia. 1870 overlærer ved Slöjdskolan, der han foreleste for opp til 900 tilhørere. Fikk samme år oppført skuespillet Madonnabilleder på Kongl. Dramatiska Theatern i Stockholm. Skrev om Brand og Peer Gynt i Ny illustrerad Tidning og 1869, på Ibsens oppfordring, hans biografi samme sted (nr. 34). 1872–75 formann i Slöjdföreningens utvalg for kunstindustri og 1874–75 i spesialseksjonen for kunstindustri. 1873 på reise i Holland, Belgia, Wien og Russland. Etablerte og redigerte 1875–76 Tidskrift för bildande konst och konstindustri. Etter initiativ fra Bjørnson og M.J. Monrad ble det 1875 bevilget gasje til et ekstraordinært professorat i kunsthistorie i Kristiania, en stilling Dietrichson 19. juni 1875 ble utnevnt til og innehadde til sin død. Medlem av en rekke utvalg og komiteer både i Sverige og Norge, bl.a. i forbindelse med opprettelsen av en norsk kunstskole (1875), et kunstindustrimuseum i Kristiania (1876) og en kobberstikk- og håndtegningssamling i Kristiania (1876). Han satt dessuten i komiteen for Norges deltagelse ved verdensutstillingen i Paris (1878), der han også var medlem av kunstjuryen, og han deltok i opprettelsen av både Kunstvennernes Samfund i Kristiania (1878) og skulpturmuseet i Kristiania (1876–81). Desember 1875 – februar 1876 besøkte han en rekke europeiske kunstskoler, bl.a. i München, som medlem av komiteen for opprettelse av norsk kunstskole. Var også i München mai 1876 – januar 1877. 1877 kreert til æresdoktor ved Uppsala Universitets 400-årsjubileumsfest samtidig med Ibsen. 1.–3. kvartal 1878 formann i Det Norske Studentersamfund. Publiserte bl.a. En arbetare : skådespel i tre akter (1872, norsk utgave 1875, premiere ved Kongl. Dramatiska Theatern 9. april 1872, ved Christiania Theater 15. mai 1872; oppført også i Helsingfors og Berlin, siste sted under tittelen George Stephenson), Från min vandringstid (1873–75, 3 b.; norsk utgave 1875–77), Karl Folkunge : dramatisk dikt i fyra akter (1874, premiere ved Kongl. Dramatiska Theatern 31. mars 1874), Den norske Træskjærerkunst, dens Oprindelse og Udvikling (1878), Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker : et Bidrag til den norske Kunsts Historie (1878–79, 2 b.) og Kivle-Slaatten, Thema og Variationer over et norsk Folkesagn : et polemisk Digt (1879). September 1880 – september 1881 på studiereise i Tyskland, Italia, Hellas, Palestina, Egypt, 1884 i Finland, Russland, Polen, England. Utgav 1880 Christusbilledet : Studier over den typiske Christusfremstillings Oprindelse, Udvikling og Opløsning og 1884 Antinoos : eine kunstarchäologische Untersuchung. Markerte seg i 1880-årene som motstander av naturalismen og impresjonismen med bl.a. Betegner den moderne Naturalisme i Poesien et Fremskridt eller et Forfald? (1882, trykt som manuskript etter foredrag i Studentersamfundet) og Fra Kunstens Verden : Foredrag og Studier (1885). Under hans formannstid i Det Norske Studentersamfund 1885 kom det til et brudd mellom ham og Ibsen. 1880–85 medlem av og 1885–90 formann for styret i Nasjonalgalleriet og utstillingskomiteen for statens kunstutstillinger. Blant de senere vitenskapelige utgivelser er De norske stavkirker (1892), plansjeverket Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart (1893, med Holm Munthe), biografien Hans Gude (1898–99) og Monumenta Orcadica : Nordmændene paa Orkenøerne og deres efterladte Mindesmærker (1906, med Johan Meyer). I Mode og Dragtreform (1887) kritiserte han klesmoten for kvinner, og 1894 skrev han om kvinnefrigjøring i Camilla Collett og hendes Indlæg i Kvindesagen. Var sekretær i Selskapet Andvake, som hadde til formål å styrke samfølelse og fordragelighet innen de intellektuelle kretser i Kristiania. Etter bruddet mellom Dietrichson og Ibsen 1885 ble de forsonet da Ibsen flyttet tilbake til Kristiania. Dietrichson utgav 1896–1901 Svundne Tider (3 b., b. 4 utkom posthumt 1917). Erindringene kom først som føljetong i Morgenbladet 1892–1901. Bokutgaven er tilegnet Susanna Ibsen, og arbeidet er et hovedverk i norsk memoarlitteratur og en sentral kilde til Ibsens biografi (HFL; NBL; NBL 2. utg.).