Henrik Ibsens skrifter

Trådte i 1830-årene frem som ledende kraft i studentverdenen. Var Wergelands nærmeste kampfelle, men i begynnelsen av 1840-årene kom de i bitter konflikt. Wergeland angrep Daa bl.a. i farsen Vinægers Fjeldeventyr (1841), som det er flere paralleller til i Peer Gynt, f.eks. bergtakingsmotivet og dårekistescenen. 1839–51 statsrevisor. Aktiv publisist som redaktør av Granskeren (1840–43), Den norske Tilskuer (1851–53) og Christiania-Posten (1853–56). Stortingsrepresentant 1842, 1845 og 1854. Var politisk liberal, men hans liberalisme i kombinasjon med hans skandinavisme, og hans ofte beske polemikk, isolerte ham både fra bondeopposisjonen og regjeringstilhengerne. 1845–71 stortingsarkivar. 1850–62 lærer ved katedralskolen i Kristiania, der han kom i konflikt med rektor Vibe, som prøvde å holde ham borte fra undervisning. 1862 lektor og fra 1866 professor i historie. I språkspørsmål var han talsmann for en mer lydrett stavemåte (han endret skrivemåten av sitt eget navn fra Daae til Daa) og for å fjerne tyske og andre fremmedelementer fra skriftspråket. Var samtidig skandinavist og tilhenger av språklig tilnærming til nabospråkene, særlig svensk. Deltok 1869 sammen med Ibsen på det nordiske rettskrivningsmøtet i Stockholm, der de viktigste resultatene var i samsvar med hans egne reformtanker. Utgav 1872–76 Tids-Tavler (4 b.), der han bl.a. kjempet for fredelig overgang til parlamentarisme, og der han i årgang IV (172–76) anmeldte annen utgave av Catilina (1875) (HFL 3, 31; NBL; NBL 2. utg.).