Henrik Ibsens skrifter

Bror av S.C. Monrad som leste bl.a. klassiske språk med Ibsen i Grimstad (HFL 3, 6). Reiste 1842–44 med stipend til utlandet, der han i Berlin opplevde striden mellom Schelling og Hegels tilhengere og i Roma møtte Orla Lehmann. Trådte etter hjemkomsten frem som hegelianer og skandinavist. 1845 lektor i filosofi, 1851–97 professor. Mente at skandinavismen måtte gå sammen med utdypning av de nasjonale individualiteter. Var en sterk tilhenger av Kristiania Norske Theater og kritiker av «danskheten» på Christiania Theater. Hadde en omfattende virksomhet som kritiker av kunst og litteratur. Skrev om Catilina i Norsk Tidsskrift for Videnskab og Literatur IV, forsvarte 1858 i Morgenbladet nr. 93 og 102 Ibsen i dennes strid med Christiania Theater etter at Hærmændene paa Helgeland ikke var blitt oppført, skrev 1863 Om Digtergage til Bjørnson og Ibsen i Morgenbladet nr. 71, samme år om Kjærlighedens Komedie i Morgenbladet nr. 74 og 81, 1864 om Kongs-Emnerne i Morgenbladet nr. 13, 20 og 23 og 1866 om Brand i Morgenbladet nr. 242, 249, 256, 263 og 304A. Markerte seg fra 1870-årene som motstander av de moderne kulturelle strømninger og det politiske demokrati. Utgav bl.a. Tankeretninger i den nyere Tid (1874), et oppgjør med positivisme og darwinisme. 1875 talte han i Studentersamfundet Om H. Ibsen som Digter i anledning Ibsens 25-årsjubileum (publisert i Morgenbladet 1875 nr. 85A). Publiserte 1876 Nissen : Rimbrev til Henrik Ibsen og skrev ellers i Morgenbladet 1882 nr. 14 om Hvad man kan lære af Ibsens ‹Gengangere›, 1883 nr. 13A og 15A om Hvad man kan lære af Ibsens ‹En Folkefiende›, 1885 nr. 527 om Studenterne, H. Ibsen og den radicale Presse og 1889 nr. 400 om Fruen fra havet (under Fra Landsbygden) (HFL 3, 69, 74; 4, 98–99; NBL). Skrev i Morgenbladet 15., 18. og 21. januar 1893 om ‹Bygmester Solness›, fornemmlig psykologisk og ethisk betragtet og diktet Til Henrik Ibsen (Efterladte digte, 1898) (Ibsen-bibliografien).