Henrik Ibsens skrifter

Medelev og venn av Rasmus Rask. Fra 1830 registrator ved Geheimearkivet i København. Publiserte 1826 Dansk Orddannelseshistorie, 1829–30 Det danske, norske og svenske Sprogs Historie under deres Udvikling af Stamsproget (2 b.), 1833 en avhandling om danske og norske stedsnavns opprinnelse og forklaring (i Nordisk Tidsskrift for Oldkyndighed), 1837 en håndbok i gammelnordisk geografi og 1834–37 Danmarks Historie i Hedenold (3 b.), fulgt av flere mindre avhandlinger. Til Oldnordiske Sagaer leverte han 1831–36 oversettelser av de norske kongesagaer fra Olav den hellige til Håkon Håkonsson og dessuten en oldnordisk geografisk ordbok. Utgav 1839–44 Historiske Fortællinger om islændernes Færd hjemme og ude (4 b.) med oversettelser av de viktigste islandske ættesagaer, supplert med en historisk innledning og 1845 Den nordiske Oldtids Betydning for Nutiden. Petersen så historien som forfall fra en nordisk gullalder. Han så også en nærmere språklig og kulturell sammenslutning med det øvrige Norden som eneste redning for Danmark, et synspunkt som ble skarpt kritisert av bl.a. Chr. Molbech. 1845 professor i nordiske språk, men kom til å stå i skyggen av J.N. Madvig og den klassiske filologi. Utgav 1849 Nordisk Mythologi, deretter noen grammatikalske avhandlinger og 1853–61 Bidrag til den danske Literaturs Historie (5 b.), et pionerarbeid som dekker både diktekunst og vitenskap fra mellomalderen til utgangen av 1700-tallet (DBL). Om Ibsens bruk av Petersens arbeider, jf. HIS 3k, 185–87.