Henrik Ibsens skrifter

Tilhørte Ibsens vennekrets hollenderkretsen og var svoger av riksarkivar M. Birkeland. 1852 juridisk embetseksamen, deretter kopist, og fra 1853 advokatfullmektig. 1854–56 på studiereise i bl.a. Tyskland, England og Frankrike. Fra 1856 overrettssakfører i Kristiania, 1860–64 dessuten referent ved stiftsoverretten. 1864 andre assessor (dommer) i stiftsoverrettens andre avdeling, 1865 første assessor. 1861 deltok han i stiftelsen av Den norske Sagførerforening. 1864 medstifter av Det skandinaviske Selskab, der han ble medlem av styret. 1866 var han medunderskriver på henvendelse om diktergasje til Ibsen. 1878 justitiarius i stiftsoverrettens annen avdeling. 1870–79 medlem av Norges Banks administrasjon og i flere år av Kristiania kommunestyre. 1879–84 statsråd og sjef for justisdepartementet. Publiserte 1871–75 avhandlingen Om den saakaldte litterære og kunstneriske Eiendomsret i Norsk Retstidende, regnet som hans juridiske hovedverk og et pionerarbeid på åndsrettens område, og utarbeidet etter oppfordring fra kirkedepartementet utkast til de lovforslag som ligger til grunn for lovene av 8. juni 1876 og 12. mai 1877 om samme spørsmål. Skrev regjeringens innstilling om tredjegangs vetonektelse av grunnlovsendring i statsrådssaken 1880. 1884 fradømt stillingen i riksrettssaken mot ministeriet Selmer. Samme år utnevnt til høyesterettsassessor (HFL; NBL; NBL 2. utg.).