Henrik Ibsens skrifter

Studerte under bl.a. W. Scherer og E. Schmidt. 1879 doktorgrad. Levde fra 1879 i Berlin, der han snart ble en ledende teaterkritiker. Skrev 1881–85 ved siden av T. Fontane i Vossische Zeitung. 1882 holdt han ennå P. Heyse for samtidens største dikter, men etter å ha blitt oppmerksom på Ibsen gjennom G. Brandes og J. Hoffory ble han en av Ibsens fremste forkjempere og formidlere i Tyskland. Skrev om Gengangere i Vossische Zeitung 2. februar og Frankfurter Zeitung 13. mars 1884. Om Berlin-oppsetninger skrev han om Gespenster på Residenz-Theater i Frankfurter Zeitung 12. januar og Die Nation 15. januar 1887, om Ein Volksfeind på Ostend-Theater i Frankfurter Zeitung 9. mars og Die Nation 12. mars 1887, om Rosmersholm på Residenz-Theater i Die Nation 14. mai 1887, om Die Wildente på Residenz-Theater i Frankfurter Zeitung 6. mars og Die Nation 10. mars 1888, om Die Burgfrau von Oestrot (jf. HFL 3, 35) på Volkstheater i Die Nation 17. november 1888, om Ein Puppenheim på Lessing-Theater i Die Nation 1. desember 1888, om Die Frau vom Meere på Königliches Schauspielhaus i Frankfurter Zeitung 6. mars 1889 og om Stützen der Gesellschaft på Deutsches Theater i Die Nation 27. april 1889 (Brahm 1915, b. 1, 73–81, 104–15, 121–36, 158–67, 224–44; jf. også Brahm 1961, 157–79, 181–97, 201–09). Skrev Hvorledes Henrik Ibsen arbeider (det danske Dagbladet 1885 nr. 149, etter Frankfurter Zeitung). Utgav 1887 Henrik Ibsen : ein Essay i Berlin (jf. HFL 3, 25, 28). Satte 29. september 1889 opp Gespenster som åpningsforestilling ved Freie Bühne i Berlin, som ble ledet av Brahm. 1890–91 medutgiver av ukeskriftet Freie Bühne für modernes Leben hos S. Fischer (senere Die neue Rundschau); skrev her 17. desember 1890 om oppsetninger av En folkefiende på Lessing-Theater og Freie Volksbühne i Berlin, 24. desember 1890 om Hedda Gabler og 18. februar 1891 om oppførelsen av stykket på Lessing-Theater. Skrev dessuten om Agnes Sorma som Nora i Die Nation 7. mai 1892 (Brahm 1915, b. 1). 1894 overtok Brahm Deutsches Theater fra Adolph L’Arronge. Satte her opp en rekke Ibsen-stykker: Nora (1894, 1897, 1900 i Italia, 1901, 1902), Gespenster (1894, 1900), Klein Eyolf (tysk premiere 12. januar 1895), Die Stützen der Gesellschaft (1896), Die Wildente (1897, 1901), John Gabriel Borkman (29. januar 1897, 1900), Hedda Gabler (1898, 1899), Rosmersholm (1899), Wenn wir Toten erwachen (17. mars 1900, 1902) og Ein Volksfeind (1901). Brahm ble utsatt for voksende kritikk, bl.a. for å forsømme klassikerne og for ensidig å fremme inderliggjort, neddempet, psykologiserende spillestil. Da L’Arronge 1902 sa opp kontrakten, var inntrykket at Brahms tid var forbi. 1904 overtok han Lessing-Theater, fikk umiddelbart stor suksess med Gerhart Hauptmanns Florian Geyer og innledet sin «andre store periode». Nesten hver sesong bragte urpremiere på et nytt Hauptmann-stykke, den andre gjengangeren i repertoaret var Ibsen (Mendelssohn 1970, 423–24; NDB; Rep.base). Brahm skrev om Henrik Ibsen in Berlin i Neue Freie Presse 10. mai 1904, holdt minnetale over Ibsen i Theater an der Wien 30. mai 1906 og publiserte Ibsenforschung i Neue deutsche Rundschau desember 1906 (Brahm 1915; jf. også Brahm 1961).