Henrik Ibsens skrifter

Etter å ha skrevet sin doktoravhandling om Molière reiste han i begynnelsen av 1860-årene til Paris, der han ble kjent med og varig preget av dramatikerne V. Sardou, Émile Augier og A. Dumas d.y., dessuten av teaterkritikeren Jules Janin. 1863 redaktør av Düsseldorfer Zeitung, der han ble kjent for sine lederartikler og teaterkritikker. 1865 til Berlin som parlamentsreporter for Telegrafenbureau Wolf. 1866 tilknyttet Elberfelder Zeitung og 1870 i ledelsen av det nystartede Neues Blatt i Leipzig. Grunnla 1871 ukeskriftet Gegenwart i Berlin, som ble et innflytelsesrikt kritisk organ. Gav fra 1878 ut det politiske månedsskriftet Nord und Süd. Gav fra 1860-årene ut flere samlinger satirisk-vittige reisebrev i Heine-inspirert stil. Fikk 1869 oppført sitt første drama Marion og fikk i 1870-årene suksess med en rekke scenestykker: Maria Magdalena (1872), Ein Erfolg (1874) og Gräfin Lea (1879). Utgav 1886–88 romantrilogien Berlin. Var sammen med Ibsen i Meiningen desember 1886, og møtte ham i Berlin mars 1889. Skrev om Gespenster på Hoftheater i Meiningen desember 1886 i Kölnische Zeitung (referert i Aftenposten 1887 nr. 23), om Die Wildente på Residenz-Theater i Berlin mars 1888 (utdrag i Morgenbladet 1888 nr. 141), om Die Frau vom Meere på Königliches Schauspielhaus i Berlin mars 1889 i Berliner Tageblatt (jf. Morgenbladet 1889 nr. 129) og om Ibsen i Berliner Tageblatt 20. august 1889 (jf. Morgenbladet 1889 nr. 447) (HFL 3, 73, 77, 87). 1895 intendant ved Hoftheater i Meiningen, der han oktober 1896 satte opp Die Wildente. Ledet 1900–03 Berliner Theater og 1904/05 Deutsches Theater, og var 1909–18 førstedramaturg ved Königliches Schauspielhaus i Berlin. Utgav 1908 romanen Die blaue Laterne (NDB; Rep.base). Utgav 1895 Eine Yachtfahrt nach Norwegen, som omtaler samvær med Ibsen i Kristiania (128–41) og har skrevet om andre møter med Ibsen i Nur Erinnerungen (1916, 2 b.) (Ibsen-bibliografien).