Henrik Ibsens skrifter

Var sentral i utformingen av den nasjonalliberale politikk og en av skandinavismens fremste talere. 1833–34 i Berlin, der han ble venn med A.M. Schweigaard, som inspirerte ham til å studere den norske forfatning. Talte 1838 for tvangsavløsning av festevesenet og bøndenes rett til jorden. 1839 formulerte han kravet til den nye konge Christian 8. om en fri forfatning etter norsk mønster. Fra 1839 knyttet til dagbladet Fædrelandet. 1842 dømt til fengsel for majestetsfornærmelse. Ved Skydebanefesten 1842 var han med på å gjøre den liberale bevegelse nasjonalliberal med slagordet: «Danmark til Ejderen!» Ble samtidig drivkraft i den akademiske skandinavismen: På Christiansborg slotts ridehus 24. juni 1845 tok han de forsamlede skandinaviske studenter i ed på Nordens sak. 1848 stod han sentralt i utformingen av konge- og folkeprogrammet om Slesvigs nærmere tilknytning til Danmark under en fri forfatning og Holstens utskillelse under egen fri forfatning. Ble medlem av regjeringen, men gikk 16. november 1848 av fordi helstatspolitikken vant frem. 1854–70 medlem av landstinget. Stod i opposisjon til Bondevennene på grunn av deres sparepolitikk når det gjaldt kulturformål og embetsvesen, og markerte 1860 avstand til demokratiet ved å hevde at makten ikke tilkom allmuen eller en flokk demagoger, men «de begavede, de dannede og de rige». Gikk i 1860-årene på ny inn for Eider-programmet og tok 1863 til orde for politisk union med Sverige under felles parlament og kongehus, som skulle grunnlegges ved ekteskap mellom prins Frederik (8.) og Karl 15.s datter Lovisa, et utspill som ble avvist av svenskene. Fra 1861 medlem av Halls regjering. Under inntrykk av den voksende krise i forholdet til Preussen og Østerrike krevde kongen Lehmann og F. Wolfhagens avgang, noe som 31. desember 1863 ledet til at regjeringen samlet gikk av. Satte etter nederlaget 1864 sin lit til Frankrike, et håp som brast etter det franske nederlaget for Tyskland ved Sedan få dager før han døde (DBL). Ibsen møtte ham i Roma 1867 og i Dresden 1869.