Henrik Ibsens skrifter

Studerte i sin ungdom moderne språk og litteratur. Fikk 1855 oppført en komedie, publiserte noen oversettelser og 1858 en diktsamling. 1861 studenteksamen. Levde deretter som fri litterat, 1864–74 vesentlig som kritiker og essayist. Sluttet seg til Rasmus Nielsen og skrev 1866–67 flere avhandlinger i striden om forholdet mellom vitenskap og religion. Som en fortsettelse av denne striden gav han 1869–73, sammen med Nielsen, Bjørnson og i begynnelsen C. Petersen, ut tidsskriftet For Ide og Virkelighed. Prøvde 1869 å få bidrag fra Ibsen, men denne avslo bestemt hans henvendelser. Anmeldte 1871 Digte i Fædrelandet nr. 110 (HFL 3, 52). Skrev 1872 i Fædrelandet en polemisk anmeldelse av første bind av G. Brandes’ Hovedstrømninger. I For Ide og Virkelighed skrev han bl.a. avhandlinger om A. Tennyson, G. Flauberts Madame Bovary og Walt Whitman. Fulgte her også den tysk-franske krig og så i det nye Tysklands militære fremgang et dypt fall fra Goethe, Schiller og Fichtes idealisme. Reiste 1874, etter tidsskriftets opphør, til Tyskland og vendte deretter tilbake til diktningen. Publiserte 1874 Ældre og nyere Digte og 1875 Fem Tidsdigte. Idédramaet Den forvandlede Konge (anonymt, 1876) ble en suksess på Det kongelige Theater, mens En Opvækkelse (1877) kun oppnådde én oppførelse. Publiserte kritiske artikler i Sex Foredrag (1878, inneholder bl.a. «Om Aladdin Typen») og i Om det intuitive Geni med særligt Henblik paa N.F.S. Grundtvig (1879). Utgav i 1880-årene flere samlinger av litterær kritikk, flere novellesamlinger under fellestittelen Haandtegninger (1881) og Fortællinger paa Vers (1886). Publiserte 1883 Om Traditionens Betydning : et Foredrag, holdt i «Kvindelig Læseforening» den 17 Febr. 1883, i anledning Gengangere. Samlingen Ad egne Veje : Studier og Afhandlinger (1884, 265–86) inneholder anmeldelse av Ibsens Digte samt «Aabent Brev til Fru Nora Helmer. (Januar 1880)» (Pettersen 1928, 118). Utgav 1892 sin siste diktsamling, Tanker og Toner (DBL).