Henrik Ibsens skrifter

Hans første barndomshjem var den gamle kongelige porselensfabrikk i Købmagergade. Kom etter morens død i huset hos M. Hammerich, og underviste i studietiden i naturhistorie ved hans Borgerdydsskole. 1860 magistergrad med entomologi som hovedfag. Publiserte flere populærvitenskapelige arbeider. Arbeid med mikroskopet skadet hans syn, og delvis i håp om å helbrede en alvorlig øyebetennelse reiste han 1861 til Italia. Var her 1862 sammen med M.A. Goldschmidt. Returnerte 1863 og tok 1864 doktorgraden. 1865 publiserte han en bok om den søritalienske tarantell, en edderkoppart, og om tarantismens historie i middelalderen (da man trodde at dens bitt fremkalte kramper som kunne helbredes ved dans, tarantellaen). 1866 på ny alvorlig syk og en periode nesten blind. Innledet nå et skjønnlitterært forfatterskap, sterkt inspirert av Goldschmidt, med flere store romaner som for det meste ble nedskrevet etter diktat. 1867 utkom Fra Piazza del Popolo : Livsbilleder samlede i Rom (prologen datert mai 1866). Fra våren 1867 til høsten 1869 på ny i Italia, der han skrev Fra den gamle Fabrik, utgitt 1869. Var sommeren 1867 sammen med Ibsen på Ischia og i Sorrento i det sørlige Italia, der han skrev de fleste av diktene publisert i Hjemve (1872) og Blomstervignetter (1873). 1871 kom brev-romanen I Sabinerbjergene. Samværet med Ibsen er skildret i Henrik Ibsen paa Ischia og ‹Fra Piazza del Popolo› : Erindringer fra Aarene 1863–69 (København 1907). Publiserte 1872 Bruden fra Rørvig og Gjengangerfortællinger (danske og italienske småfortellinger), 1874 Italienske Noveller og 1877 den illustrerte Rom under Pius den Niende. Inntok en konservativ posisjon i den litterære strid etter 1871 og skrev bl.a. 1878 Svar fra Esrom Sø rettet mot H. Drachmann. Utgav 1894 den versifiserte komedien Sandhedens Mænd, et angrep på litteraturen fra det moderne gjennombrudd og fremover (Bricka; DBL; K&E 1, 314).