Henrik Ibsens skrifter

En rekke av Ibsens artikler ble publisert anonymt. HIS har omhyggelig vurdert hver enkelt av de anonyme tekstene vi gjengir, før vi har tilskrevet dem Ibsen (jf. innledningene til de enkelte tekstene). Det gjelder for det første mange innlegg i «Manden»/Andhrimner. Ibsens anonyme innlegg kunne her være forsynt med én eller to asterisker (dvs. ∗ eller ∗∗). Ibsens medredaktør Botten-Hansen har i sitt eget eksemplar av «Manden»/Andhrimner ofte oppgitt Ibsen som forfatter, i form av blyantinnførsler ved en rekke anonyme tekster. Dette er imidlertid ikke konsekvent gjennomført. Tekster forsynt med asterisk, men uten Botten-Hansens markering, er sammenlignet med signerte tekster av Ibsen i samme publikasjon med hensyn til emnevalg, ordforråd, uttrykksmåte osv., med tanke på en sikrest mulig attribusjon.

Flere anonyme innlegg i Bergens Stiftstidende høsten 1851 tilskrives på et tilsvarende grunnlag Ibsen. I bladet Theatervennen finner vi i januar 1852 et innlegg merket med «I–n!» og et anonymt innlegg uten noen form for signatur om Hans Ørn Bloms syngespill Tordenskiold. Vi tilskriver dem begge Ibsen, på grunn av innholdet og den likhet i uttrykksmåte de viser med andre tilsvarende tekster fra hans hånd.

Også i Illustreret Nyhedsblad, som ble redigert av Botten-Hansen og senere av Jonas Lie, publiserte Ibsen både under eget navn og anonymt. Tekstene kunne her være merket med «H.I.», «I», «x», eller med én eller to asterisker. Ved de viktigste innleggene benyttes signaturen «H.I.» (større litterauranmeldelser osv.), mens småstykker gjerne signeres med «x» eller «∗». Noen ganger mangler signaturen fullstendig. Det gjelder for eksempel den store artikkelen (i to deler) om Lord William Russell.

Et spesielt attribusjonsproblem knyttet til de anonyme bidragene i Illustreret Nyhedsblad oppstår ved at det ikke alltid er samsvar mellom markeringene under selve artikkelen og den tilsvarende markeringen av forfatterskap i bladets innholdsfortegnelse. Signaturen «x» under en artikkel inne i bladet kan for eksempel svare til signaturen «+» i innholdsfortegnelsen. Martin Nag bygger på dette når han på grunnlag av merket «+» inne i bladet hevder at også en rekke av de artiklene som bærer dette merket, må tilskrives Ibsen.Martin Nag behandler Ibsen mer eller mindre sporadisk i en rekke av sine publikasjoner. Blant disse kan nevnes Menneskeåndens revoltering! : selvbiografi under Kveldsbel-eika (1994), «Torpedo under Arken!» : Henrik Ibsen og Vestlandet : essays (1999), Norske myter – ved et årtusen-skifte (2000), Myter! Myter! : om Lars Hertervig, kvekerne og Henrik Ibsen: om Hamsun, Dostojevskij, Tolstoj, Bjørnson og Karin Boye! : essays (2001), Det menneskelige ansvar! : nye myter! (2005), Menneskeåndens revoltering : essays og artikler 1960–2005 (2005; inneholder bl.a. «Ibsen! : åtte ukjente Ibsen-artikler 1857–1863: fra Franklin over Garibaldi til Bismarck»), Gjenfødelse! : nye myter! (2006), Om Henrik Ibsen og arbeiderbevevegelsen : og om russiske nedslag i Ibsens diktning (2006), Syntese (2007), Henrik Ibsen : scener fra Norge i årene 1850–1852 (2007), Henrik Ibsens egne karikaturer : 1850–52 (2007), Under forvandlingens lov! : nye myter! (2007), Henrik Ibsen og Bergen : «… i sandhed mine læreår» (2008), Selvbiografi! : nye myter! : fra Kollontaj over Borgen, Falkberget og Alfred Hauge – til Ibsen (2008), Klimaks! (2008), Oppstandelsens dag! : nye myter! : fra Olav H. Hauge over Ibsen til Kollontaj og Lilja Brik (2008) og Perspektiver! : nye myter! : dagbok 1986–1991 (2009). HIS har gjennomgått de artiklene det her gjelder, men finner ikke grunnlag for å dele Nags oppfatning. Ved en omhyggelig vurdering av disse anonyme artiklenes innhold og uttrykksmåte, sammenholdt med de særtrekk vi kjenner fra Ibsens øvrige forfatterskap, er vi kommet til at de neppe kan være skrevet av ham. Noen av de artiklene som er signert «+» inne i bladet, kan ut fra vår vurdering av innhold og særtrekk ved fremstillingen være skrevet av redaktøren Jonas Lie, for eksempel en gjenfortelling av tre bjørnehistorier som kan ha foregått i traktene rundt Kongsvinger, der Lie var kjent (Illustreret Nyhedsblad november 1864). En annen aktuell bidragsyter kan ha vært forfatterinnen Marie Colban, som også leverte stoff til bladet. Det er ikke usannsynlig at Colban kan ha skrevet de to store artiklene om den franske romanforfatteren Eugène Sue (Illustreret Nyhedsblad 1857, nr. 36 og 38). Også Marcus Jacob Monrad var bidragsyter til Illustreret Nyhedsblad og kan ha skrevet artikkelen om musikeren Ole Andreas Lindeman, publisert under merket «∗∗» (1857, nr. 28). Monrad skrev også under det samme merket om Ole Andreas’ sønn Ludvig M. Lindeman (1856, nr. 1). Under pseudonymet «Job Spillemand» oversatte også Monrad to sonetter av Petrarca (1865, nr. 18). HIS tar imidlertid ikke stilling til hvilke andre forfattere som eventuelt kan stå bak merkene «+» og «∗∗». Vi nøyer oss med å fastslå at en rekke av disse innleggene neppe er skrevet av Ibsen.

Ibsens taler utgjør et problem for seg. De er overlevert som manuskripter eller som referater i ulike aviser. HIS gjengir bare refererte taler når de inneholder direkte tale. Vi kjenner til at Ibsen har holdt flere taler enn de 22 som gjengis i bind 16, men av tekstkritiske grunner har vi valgt å ikke inkludere dem. Det gjelder for eksempel en tale til den svenske maleren Carl Skånbergs bryllup i 1882, som bare er kjent i form av et indirekte referat, og en tale i forbindelse med Edvard Griegs jubileumskonsert i Kristiania 1891, som bare kjennes gjennom omtale.