Henrik Ibsens skrifter

Ibsens politiske artikler i «Manden»/Andhrimner i 1851 er humoristiske og satiriske referater fra Stortingets møter. Stortingsvalget i 1850 hadde ført til en mer radikal sammensetning av nasjonalforsamlingen enn tidligere. I årene rundt 1850 ble det fra bønder, håndverkere, kjøpmenn og arbeidere reist krav om håndverksfrihet, handelsfrihet og almen stemmerett. Marcus Thrane mobiliserte arbeidere, husmenn, småbønder og håndverkere i en bevegelse som i årene 1848–51 fikk mange tilhengere og ble støttet av demokratisk innstilte bondeledere. Ibsen var blant bevegelsens sympatisører, og leverte ifølge egne opplysninger (på korrekturarkene til J.B. Halvorsens forfatterleksikon, NBO Ms.fol. 907) bidrag til bevegelsens avis Arbeider-Foreningernes Blad, som hans venn Theodor Abildgaard redigerte siden nyttår 1851 (jf. HIS 11, 138–41, 147–49 med kommentarer). Bevegelsen hadde på det meste (i juli 1851) over 400 lokalforeninger og 30 000 medlemmer (J.A. Seip 1974–81, b. 1, 189). Men ettervirkningene av revolusjonene i 1848 satte snart sitt merke på Stortingets politikk, som etter hvert ble klart mindre opprørsk. I juli 1851 gikk også politiet til aksjon mot thranittbevegelsen og arresterte dens ledere (jf. HIS 1k, 304–07, samt kommentarer til de enkelte tekstene i Ord- og sakkommentarer, bl.a. til «Hattemagerfeiden paa Ringerike» 1851).