Redegjørelse for manuskriptbeskrivelsene
REDEGJØRELSE FOR MANUSKRIPTBESKRIVELSENE
Takket være eiernes imøtekommenhet og hjelpsomhet er alle manuskripter og brev i offentlige institusjoner i Danmark, Finland, Norge og Sverige beskrevet etter original, med bare få unntak. Også private eiere har vist tilsvarende velvilje. Avskrifter og telegrammer er mindre utførlig beskrevet enn Ibsens originaler, det samme gjelder brev og manuskripter som bare har vært tilgjengelige i en eller annen form for kopi. Arbeidet har foregått med basis i Nasjonalbiblioteket (NBO), med god tilgang til kataloger og kompetanse der. Benevnelsen Nasjonalbiblioteket brukes i beskrivelsene til dels også om det tidligere Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO). De to institusjonene ble skilt i 1999, men UBOs bestand av manuskripter og brev fulgte udelt med over i NBO.
Manuskriptbeskrivelsene i HIS følger to mønstre, en utførlig for dramaene og en mer summarisk for brev og sakprosa. For diktene er manuskripter til samlinger av dikt beskrevet utførlig, manuskripter til enkeltdikt summarisk.
Er et manuskript foliert eller paginert, av Ibsen eller andre, brukes disse tallene ved sidehenvisning. Ellers brukes bladtall i skarpe klammer ([]), med tilføyd r og v (recto og verso), til dels i kombinasjon med Ibsens leggnumre; noen ganger (særlig for brev) oppgis sidetall i skarpe klammer.
Beskrivelsen av manuskriptenes utseende og tilstand er ikke uttømmende og bør suppleres med digitale faksimiler, tilgjengelige i HISe. Omtalen av en del fysiske trekk baserer seg på subjektive sanseinntrykk og må derfor nødvendigvis variere, men en viss konsistens burde være oppnådd ved at det er en og samme person som har utført beskrivelsene av alle dramamanuskriptene og de fleste brevene, samt beskrivelsene av samlingsmanuskriptene med dikt og av en del sakprosamanuskripter.
Se innledningen til brevbeskrivelsene; mye her gjelder generelt. Se også Modalsli 2003, som står i gjeld til Bockelkamp 1982.
1. DE UTFØRLIGE BESKRIVELSENE
Når det er flere manuskripter til samme verk, nummereres de etter (tentativ) genetisk rekkefølge.
For hvert manuskript gis først en kort presentasjon med angivelse av manuskriptets art (type) (se Tekstkritiske retningslinjer, pkt. 10) og omfang, med sitat av eventuell overskrift, og med henvisning til omtale/beskrivelse i ES og HU. Deretter er beskrivelsen strukturert under følgende underoverskrifter:
- Innhold og genetisk status. Innholdet angis svært kort, ofte vil det stå mer i andre deler av innledningene, bl.a. de tekstkritiske redegjørelsene, særlig i avsnittene om øvrige tekstkilder. Det samme gjelder Ibsens rettelser. Alt Ibsen har skrevet i et manuskript, også regnestykker, tegninger eller utkast som gjelder andre verk (for eksempel brevutkast i manuskripter som for øvrig inneholder dramatekst), nevnes som del av innholdet, likedan innslag av andre hender (variabelt for bibliotekpåførsler o.l.). Når det er flere manuskripter til samme verk, legges det vekt på den genetiske sammenhengen, i den grad det er mulig å si noe om den.
- Datering. Ut over eksplisitte datoer i manuskriptet brukes trekk ved innholdet, navnebruken og ortografien som hjelp til datering, dessuten fysiske forhold, særlig papirtype. Ofte er dateringen bare antydet som yngre eller eldre enn et annet manuskript.
- Mengde, struktur og rekkefølge. Punktet omfatter antall blad eller sider, om bladene er enkle eller doble, leggstruktur, foliering/paginering/leggnummerering, tekstflyt med innskudd, tillegg, blanke blad/sider, dessuten beskrivelse av bindet hvis manuskriptet er bundet inn.
- Tilstand. Det redegjøres for skader og inngrep som antas å ha skjedd etter at Ibsen skrev manuskriptet, med vekt på det mest iøynefallende og på eventuelle følger for teksten. Det tas ikke sikte på fullstendighet.
- Papir. Her gis sidestørrelsen («siden måler»), bredde × høyde, i mm. Iblant er målene omtrentlige («ca.»), det kan skyldes skader, stram innbinding og andre forhold som vanskeliggjør mer nøyaktig måling. Farve, vannmerker o.a. beskrives ut fra det subjektive, visuelle inntrykk. Se HIS 12t, 517–18.
- Skriveredskap og -stoff. Den typiske formuleringen er «Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt». Det redegjøres ikke for blekktype, og formuleringen «skriftbildet» (ikke «blekkfarven») er valgt med omhu, siden blekkfarven kan endre seg. Når ordet «blekkfarve» noen få ganger likevel er brukt, er det i betydningen «den farven blekket har nå», dvs. det samme som skriftbildets farve. Det er det subjektive inntrykk som meddeles, se HIS 12t, 517–18. Dersom andre hender har skrevet noe i manuskriptet, sies tilsvarende også om slike innslag, kortfattet.
- Hender og skrift. Når det er flere hender, blir de nummerert, med Ibsen først. Er det ingen andre, heter avsnittet bare «Skrift». Er en «fremmed» hånd identifisert, vil det som regel bli gjort rede for identifikasjonsgrunnlaget. Skriften er latinsk når ikke annet er sagt. Ibsens skrift blir karakterisert ved helning («høyrehellende»/«venstrehellende»). Bare i få tilfeller nevnes helningsgraden («svakt venstrehellende», «nesten rett»). Deretter karakteriseres skriften som omhyggelig eller skjødesløs. «Omhyggelig» brukes både om det forseggjorte og det som er mer alminnelig, pent, skrevet. Her tas også med trekk ved utforming av siden, dekorasjoner, spalter osv., men ikke utførlig, da dette er lett å se på faksimiler. Det redegjøres derfor ikke i detalj for Ibsens bruk av forskjellige typer understrekninger (aktuelt særlig i trykkmanuskriptene), og det opplyses ikke om antall linjer pr. side eller om størrelsen på skriftflaten.
- Stempel og katalogsignatur. Når eieren har påført stempel og/eller katalogsignatur, oppgis sidene der dette finnes. Her brukes ordet «biblioteket» uten nærmere bestemmelse. Hvilket bibliotek det er snakk om, fremgår av katalogsignaturen og av det følgende punktet om proveniens.
- Proveniens. Foruten eier gis de opplysningene om forhistorien som har vært tilgjengelige.
I noen grad vil samme informasjon gjentas under de forskjellige underoverskriftene, men dette er forsøkt eliminert ved henvisninger. Når flere manuskripter til et verk er bundet sammen, er bindet og andre trekk som disse manuskriptene måtte ha felles, ofte beskrevet innledningsvis, før gjennomgåelsen av enkeltmanuskriptene. Beskrivelsen av dem er da gjort tilsvarende kortere.
2. DE MER SUMMARISKE BESKRIVELSENE
De kortere beskrivelsene er utformet i sammenhengende tekst uten underoverskrifter, og som regel med lavere ambisjonsnivå enn i de utførlige. Rekkefølgen av opplysningene kan variere noe. For brev er de fleste papirtypene nummerert, se HIS 12t, 518–19, HIS 13t, 535–37, HIS 14t, 595–98 og HIS 15t, 567–72. I beskrivelsen av brev brukes formuleringen «Ibsen har rettet i teksten» om alle slags rettelser, fra de helt små til de mer substansielle. Konvolutter til brev blir ikke beskrevet, bare visse trekk nevnes (om det finnes poststempler og frimerker; skriveredskap og skrift, oftest i formen «brev og konvolutt er skrevet med [… ]»).
