| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Tekstredegjørelse til [Episk Brand]
skrevet av Hilde Bøe
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS’ hovedtekst, er et egenhendig, ufullført arbeidsmanuskript, KBK NKS 2869, 4°, 1. Når det ikke finnes førstetrykk fra Ibsens levetid, men egenhendig manuskript, velger HIS dette til grunntekst.
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Det finnes ingen trykk fra Ibsens levetid.
ØVRIGE TEKSTKILDER
Det finnes ingen andre bevarte manuskripter til [Episk Brand].
I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her finnes også en metrisk analyse av teksten.
MANUSKRIPTETS FYSISKE ORDNING
KBK NKS 2869, 4°, 1 er et ufullført arbeidsmanuskript, bestående dels av kladder og dels av renskrifter. Manuskriptet inneholder det som er bevart av Ibsens forsøk på å skrive et versepos. Tabellen på s. 43 gir en oversikt over manuskriptet slik det ligger ordnet i biblioteket. Ordningen er Karl Larsens (Ibsen 1907), folieringen senere.
| Larsens betegnelser på delene av manuskriptet | Foliering | Diktenes titler | Tekststatus | |
| I | bl. 1-2 | «Till de medskyldige» | Kladd | |
| bl. 3 | «Fra Modningstiden» | |||
| II | a | bl. 4-5 | «Over Storfjellet» | |
| b | bl. 6-16 | «Over Storfjellet» | ||
| bl. 17-26 | «To paa Kirkevejen» | |||
| bl. 27-30 | «Ved Kirken» | |||
| III | bl. 31-32 | [«Fra Modningstiden»] | ||
| IV* | bl. 33 | Replikkutkast | ||
| V | bl. 34-35 | «Till de medskyldige!» | Renskrift | |
| bl. 36-41 | «Fra Modningstiden» | |||
| VI | bl. 42-51 | [«Over Storfjellet»] | ||
| bl. 52-61 | «Kirkevejene» | |||
* Del IV er en løs lapp som inneholder et utkast til to replikker i dramatisk form.
Tabell 1. Karl Larsens ordning av manuskriptet
Larsens ordning av materialet bunner i vurderinger av diktenes innholdsmessige rekkefølge, tekstens status som kladd eller renskrift, og materielle forhold som blekkfarve, samt de enkelte delenes innbyrdes tilblivelsesrekkefølge. Kladden (I–III) er plassert først i samme rekkefølge som diktene har i renskriften (V–VI). Mellom kladd og renskrift er replikkutkastet (IV) plassert. Larsen forklarer ikke hvorfor han deler II i a og b, men grunnen er trolig at bl. 6 er det første bladet med Ibsens egenhendige leggnummer. Plasseringen av replikkutkastet som del IV blir heller ikke forklart. Larsens inndeling av renskriften i V og VI er sannsynligvis motivert av en lakune mellom V og VI; siste del av «Fra Modningstiden» og første del av [«Over Storfjellet»] mangler (Ibsen 1907, 24–26, 29). Se videre under Larsens genetiske ordning nedenfor.
HIS bruker i det følgende Larsens betegnelser og manuskriptets foliering i referanser til manuskriptet.
GRUNNLAG FOR VURDERING AV MANUSKRIPTETS GENESE
OVERSIKT OVER INNHOLDET.
Manuskriptet inneholder kladd og renskrift av det samme stoffet. Noen av diktene finnes både som kladd og som renskrift. Se oversikt i tabellen nedenfor.
| Tittel | Foliering (Larsens betegnelser) | Forskjeller mellom versjonene | |
| Kladd | Renskrift | ||
| «Till de medskyldige» | bl. 1-2 (I) | bl. 34-35 (V) | Store forskjeller |
| «Fra Modningstiden» | bl. 3r (I); bl. 3v er ubeskrevet | bl. 36r (V) | |
| bl. 36v-40v, 1. strofe (V) | |||
| bl. 31-32 (III); 3. strofe på bl. 32r er strøket | bl. 40v, 2. strofe - bl. 41 (V) | Små forskjeller | |
| bl. 32v (III) | |||
| «Over Storfjellet» | bl. 4-6v, 2. strofe (II) | ||
| bl. 6v, 3. strofe - 16 (II); 1. strofe på bl. 8r er strøket | bl. 42-51 (VI) | Små forskjeller | |
| «To paa Kirkevejen»/«Kirkevejene» | bl. 17-26 (II); 2. strofe på bl. 22r er strøket | bl. 52-61 (VI) | |
| «Ved Kirken» | bl. 27-30 (II) | ||
| Replikkutkast | bl. 33 (IV) | ||
Tabell 2. Grå felter i kolonnene Kladd og Renskrift betyr at manuskriptet bare har én versjon av teksten. Strøkne strofer er ikke med i renskriften.
Diktene «Till de medskyldige» og «To paa Kirkevejen»/«Kirkevejene» finnes i to fullstendige versjoner. At diktene er fullført, bekreftes av at Ibsen i kladden har avsluttet de to diktene med skillestrek: «Till de medskyldige» avsluttes med én strofe og skillestrek på bl. 2v, og «To paa Kirkevejen» avsluttes med to strofer og skillestrek på bl. 26v. «Over Storfjellet» er sannsynligvis også komplett og fullført, jf. diktets siste side i kladden (bl. 16v), som har to strofer og skillestrek. Deler av dette diktet finnes i to versjoner. Også deler av «Fra Modningstiden» finnes i to versjoner. Slutten av diktet mangler i dag både i kladden (jf. bl. 32v) og i renskriften (det er en lakune mellom bl. 41 og 42). Diktet har trolig likevel vært fullført i renskriften, siden denne fortsetter med «Over Storfjellet» på bl. 42. Begynnelsen av dette diktet mangler også, og inngikk trolig i det som er tapt mellom bl. 41 og 42. «Ved Kirken» finnes bare i kladdeversjon, og diktet er, slik det foreligger i manuskriptet, ikke fullført, jf. den umotiverte avslutningen midt i Brands tale til menigheten nederst på bl. 30v. Det er ikke mulig å bringe på det rene om diktet har fortsatt på det avrevne bladet, som det finnes spor av på bl. 30v. En mer utfyllende overveielse av manuskriptets lakuner finnes under Manuskriptbeskrivelse nedenfor.
Nedenfor følger en gjennomgang av de forholdene som HIS mener er relevante i bestemmelsen av manuskriptets genese: blekkfarve, ortografi, navneendringer, rettelse av nummerering av overskrifter, legg og rettelse av tekst, samt endring av numre til titler.
BLEKKFARVE.
BlekkfarvenDet er det visuelle inntrykk (i dagslys) av blekkfarven som beskrives. gir indisier om den genetiske rekkefølgen i manuskriptet. Den brune blekkfarven i II (bl. 4–17) og III gjør at man kan anta at delene hører sammen genetisk. Tilsvarende ser I, II (bl. 18–30), IV og et trettitalls endringer (på bl. 4r, 6r, 7r, 10r, 15r, 17v, 31 og 32r) ut til å høre sammen på grunn av tilnærmet sort blekkfarve. Blekket i V og VI har samme brunsorte farve.V–VI skiller seg dessuten ut ved å være skrevet på annet papir enn I–III. Del IV og en innlimt lapp på bl. 4v er skrevet på en tredje papirkvalitet. Forskjellen mellom papiret i kladd og renskrift kan skyldes tilfeldigheter eller forfatterens vaner (renskrifter skrevet på bedre papirkvalitet enn kladdene), jf. Bøe 2002.
Det finnes et trettitalls endringer med sort blekk i II (bl. 4–17) og III. Disse endringene gjelder dels metriske forhold (stavelsesantall: endringene på bl. 4r, 6r, 7r og 31), dels stilistiske (erstatning av ord og uttrykk: endringene på bl. 10r, 15r og 17v), samt en strøket strofe på bl. 32r. Verslinjene med metriske endringer leses best som folkevers (endret fra femfotsjamber), jf. Innhold og utforming ovenfor. På grunn av lakunen mellom V og VI kan det ikke verifiseres om endringene med sort blekk på bl. 4r og 6r ble tatt inn i renskriften eller ikke. Ingen av endringene på bl. 7r og 31 er tatt til følge i renskriften (jf. bl. 42, 40v og 41r). Endringene på bl. 10r og 17v, som alle synes å være stilistisk motivert, og som ikke endrer versemålet, er tatt til følge i renskriften, henholdsvis på bl. 45 og 52v. En endring på bl. 31v og en på bl. 15r, som begge også synes å være stilistisk motivert, er derimot ikke tatt til følge i renskriften (jf. bl. 41r og 50r). På bl. 32r er tredje strofe strøket med tre diagonale sorte streker. Bl. 41 i renskriften slutter med siste strofe før den strøkne strofen på bl. 32r, og på grunn av lakunen mellom bl. 41 (del V) og bl. 42 (del VI) er det ikke mulig å verifisere om strofen ble ført videre i renskriften. De to andre strøkne strofene (første strofe på bl. 8r og annen strofe på bl. 22r) ble utelatt i renskriften, og selv om disse ble strøket med samme blekk som teksten er skrevet med, i motsetning til strofen på bl. 32r, regner HIS det som sannsynlig at heller ikke den ble ført videre.
ORTOGRAFISKE FORHOLD.
I løpet av manuskriptet endrer Ibsen fra stor til liten bokstav ved verslinjens begynnelse. I det meste av manuskriptet begynner verslinjene med liten bokstav, med mindre ordet uansett ville vært skrevet med stor forbokstav. I motsetning til dette begynner verslinjene med stor bokstav i II, bl. 4 (minus en innlimt lapp på bl. 4v) – 10r til og med første strofe (på denne side noe vakling i de øvrige strofene, avviket kan kanskje skyldes avskrift av et forelegg). Etter dette brukes liten bokstav med få unntak. Bruken av stor bokstav ved verslinjens begynnelse er en sterk indikasjon på at II (bl. 4–10r) er den eldste delen av materialet.
Stor forbokstav i substantiverte adjektiv og pronomen brukes med få unntak i delene II (bl. 4–17) og III. Bruk av liten bokstav i substantiverte adjektiv og pronomen, slik det er i manuskriptets deler I, II (bl. 18–30), V og VI, er nytt hos Ibsen fra og med Brand og i samsvar med Knud Knudsens forslag fra 1860 (jf. HU 1, 18–19).
Stavemåten til, mot ellers hovedsakelig till, brukes i de samme delene som har stor forbokstav i substantiverte adjektiv og pronomen (II, bl. 4–17 og III). Till er på denne tid en yngre form hos Ibsen enn til (i brevmaterialet brukes till første gang 26. september 1865). Også noen andre ord i manuskriptet skifter stavemåte samtidig med overgangen fra til til till (f.eks. fjeld/fjell og Kjæmp[…]/Kæmp[…], jf. Bøe 2002), og selv om disse ikke er så frekvente som til/till, er det rimelig å se også dette som et indisium på at II (bl. 4–17) og III er eldst.
PERSONNAVN.
Personnavnene er i II (bl. 4–16) Koll, Axel og Dagmar. Dagmar er gjennomgående endret til Agnes med brunt blekk. Fra og med bl. 17 hvor «To paa Kirkevejen» begynner, heter de to mennene Brand (første gang brukt på bl. 17v) og Ejnar (første gang på bl. 18r). Endringen av Koll og Axel til Brand og Ejnar kommer omtrent samtidig med skiftet av blekk (fra brunt til sort) mellom bl. 17 og 18. Navnet Brand benyttes første gang like før blekkskiftet, mens Ejnar tas i bruk like etter.
OVERSKRIFTS- OG LEGGNUMMER.
Ibsen har rettet i overskrifts- og leggnummerering samt i teksten. Disse rettelsene er viktige for analysen av den genetiske rekkefølgen.
Nummeroverskriftene er strøket, men numrene er fortsatt synlige nedenfor titlene på to av diktene. «Over Storfjellet» (bl. 4r) var først nummerert 2, og 2 ble siden endret til 3 ved overskrivning. «To paa Kirkevejen» (bl. 17r) var nummerert 4. Begge diktene hører hjemme i den delen av II som er skrevet med brunt blekk (bl. 4–17). «Ved Kirken», som hører hjemme i den delen av II som er skrevet med sort blekk (bl. 18–30), har aldri vært nummerert. Det er sannsynlig at en (nå tapt) versjon av «Till de medskyldige» har vært nummerert 1 og har utgjort det første diktet i II, jf. diktenes rekkefølge i renskriften samt Manuskriptbeskrivelse. Rettelsen av nummeret 2 til 3 indikerer at et dikt er blitt lagt til foran «Over Storfjellet». Det uendrede firetallet foran første strofe av «To paa Kirkevejen» viser at det tilføyde diktet ble lagt til før kladden til «To paa Kirkevejen» ble påbegynt.
Leggnummereringen er også endret, og rettelsene peker i samme retning som og henger åpenbart sammen med rettelsen av nummeroverskriftene. Ibsen har rettet nummereringen på annet til fjerde legg fra nummer 2–4 til nummer 4–6 (se bl. 6r, 10r og 14r), slik at det er blitt plass til å legge inn to legg foran annet legg. Dette skjedde før Ibsen har begynt på legg nummer 7 som begynner med bl. 18 (leggets nummer 7 er uendret), og før bl. 17 ble skrevet, siden «To paa Kirkevejen», som begynner her, har nummer 4. Leggene med det tilføyde diktet er med andre ord blitt lagt til mens Ibsen holdt på med utarbeidelsen av legg nummer 6 (bl. 14–17; opprinnelig legg 4). Jf. også Manuskriptbeskrivelse.
En rettelse i kladden til «Over Storfjellet» bidrar til å bestemme hvilket dikt det var som ble lagt til foran dette. I første verslinje på bl. 11r har Ibsen endret «Det var et Vennepar fra Skoletiden» til «Det var hint Vennepar fra Skoletiden» (HIS’ utheving). Rettelsen av «et» til «hint» medfører at innholdet nå peker tilbake på fremstillingen av barndomsvennskapet mellom Axel og Koll, som skildres i «Fra Modningstiden». Det er altså sannsynlig at det var «Fra Modningstiden» som ble lagt til.
I renskriften er «Fra Modningstiden» dikt nummer to, etter «Till de medskyldige» og foran «Over Storfjellet», og rettelsen av «et» til «hint» er tatt til følge i teksten (bl. 46r). Renskriften bekrefter derfor at rettelsene av overskriftsnumre, leggnummerering og av «et» til «hint» henger sammen med at «Fra Modningstiden» ble utarbeidet og tilføyd.
ENDRING AV NUMRE TIL TITLER.
Opprinnelig har overskriftene i kladden (II, bl. 4–17 og III) hatt numre som overskrifter. De nåværende titlene er senere føyd til ovenfor numrene, og numrene er overstrøket. Ibsen må ha erstattet numrene med titler før kladden til «Ved Kirken» ble påbegynt, siden dette diktet bare har tittel. Rettelsen er også foretatt før renskriften ble utført, siden alle diktene har titler her.
FORSKNINGSHISTORISK DISKUSJON AV GENESEN
Karl Larsens utgave fikk kritikk på grunn av forhold rundt publiseringen (jf. Ibsens ufullførte og forkastede manuskript ovenfor), og det ble diskusjon om tilblivelsesprosessen for de ulike delene av manuskriptet. Hans Brix (Brix 1907–08 og 1908), A.B. Drachmann (Drachmann 1908) og Halvdan Koht (Koht 1908) deltok i diskusjonen. Larsen fikk kritikk for ordningen av manuskriptet, særlig for bestemmelsen av I som eldst. Larsen svarte ikke selv på kritikken. Nedenfor følger en gjennomgang av Larsens genetiske ordning og deretter av debattantenes analyser og argumenter.
LARSENS GENETISKE ORDNING.
Larsen mener at det har eksistert en opprinnelig utarbeidelse av stoffet på folkevers (siden tapt). Del I er en omarbeidelse av denne opprinnelige versjonen, og han plasserer den derfor først, selv om den er skrevet senere enn delene med brunt blekk (II, bl. 4–17 og III). Han hevder at I er skrevet omtrent samtidig med II (bl. 18–30) – blekket her synes å være det samme –, at II (bl. 4–17) er en renskrift av en omarbeidelse til femfotsjamber av det tilsvarende innholdet i folkeversversjonen, og at III er et fragment av en renskrift av den tilsvarende omarbeidelsen av «Fra Modningstiden». Larsen argumenterer ikke for hvorfor han har plassert III etter den delen av II som er skrevet med sort blekk (bl. 18–30), og som ifølge ham er utarbeidet senere enn III. Han går ikke inn på når endringene med sort blekk ble utført, eller hvilket formål Ibsen har hatt med dem. Han konstaterer bare at de er der, og at blekket er det samme som i I, II (bl. 18–30) og IV. Ifølge Larsen ble II (bl. 18–30) skrevet etter at leggnummereringen (i II, bl. 4–17) ble rettet; første legg er nummer 7. V og VI er yngst siden de er renskrifter av II og III. Larsen finner ingen holdepunkter i manuskriptet for en mer nøyaktig angivelse av når V og VI ble til (Ibsen 1907, 24, 26, 27, 188–90).
Del I består av prologen «Till de medskyldige» (bl. 1–2) samt begynnelsen av «Fra Modningstiden» i form av diktets to første strofer (bl. 3r). Larsen konstaterer at I er en avbrutt renskrift, siden «Fra Modningstiden» er avbrutt etter to strofer, og bl. 3v er ubeskrevet. At det er en omarbeidelse og ikke et førsteutkast, slutter Larsen ut fra «en enkelt Rettelses formodede Karakter» (Ibsen 1907, 185), nemlig rettelsen av rimordet i fjerde linje i siste strofe av «Till de medskyldige» (bl. 2v). Det gjelder rettelsen av linjen «kan du skimte en Krands af glitrende Tinder» til «en Krands af glitrende Tinder du øjner» (HIS’ utheving). Ibsen har, ifølge Larsen, skrevet galt av fra forelegget og rettet med samme blekk.
Dersom Larsens teori om at folkeversversjonen (representert ved I) er eldst, stemmer, må Ibsen ha foretatt omarbeidelsen til femfotsjamber i en annen rekkefølge enn den opprinnelige. Det innebærer også at han midlertidig er gått vekk fra titler på diktene. Dette fremgår når man sammenligner manuskriptets to første deler: Diktene i del II har opprinnelig hatt numre som overskrifter, og Ibsen har tilføyd «Fra Modningstiden» mellom «Till de medskyldige» og «Over Storfjellet» (jf. Overskrifts- og leggnummer og Endring av numre til titler ovenfor); i del I har diktene titler, og «Fra Modningstiden» er dikt nummer to. Larsen antar derfor at Ibsen går tilbake til en opprinnelig idé når han bytter ut nummeroverskriftene med titlene (Ibsen 1907, 182–84). Han skriver at når «Fra Modningstiden» ble føyd inn i kladden som dikt nummer 2, kan det ikke bety at «dette Digt først da er bleven skrevet, det maa nødvendigvis være noget allerede foreliggende, ældre, som Ibsen tyer tilbage til», det vil si folkeversversjonen (Ibsen 1907, 188). Han prøver ikke å forklare hvorfor Ibsen skrev av folkeversversjonen i I på et tidspunkt senere enn II (bl. 4–17) og III, og hvorfor dette arbeidet ble avbrutt og ikke ført videre i renskriften (V–VI).
Larsen oppgir å ha funnet replikkutkastet (IV) i femte legg mellom fjerde og femte side; det tilsvarer bl. 11 og 12, altså nettopp ved det sted i kladden som korresponderer med innholdet. Plasseringen kan ifølge Larsen ikke være A.R. Pontoppidans verk (jf. Ibsens ufullførte og forkastede manuskript ovenfor), siden den forutsetter «en Ordning og et Studium» av manuskriptet som Pontoppidan ikke var i stand til å foreta. Plasseringen må derfor være opprinnelig, kanskje til og med «fra Ibsens egen Tid» (Ibsen 1907, 191).
Larsen argumenterer for at replikkutkastet stammer fra en dramatisk urversjon av Brand, som har eksistert forut for utarbeidelsen i episk form. Han henviser blant annet til Lorentz Dietrichsons Svundne Tider (L. Dietrichson 1896–1917) og til brev fra Ibsen til Bernhard Dunker, Bjørnstjerne Bjørnson og Peter Hansen (Ibsen 1907, 10–22). Hovedargumentet hentes fra Ibsens brev til Dunker 17. april 1864, hvor Ibsen skriver: «Jeg har havt megen Glæde og Nytte af mit Ophold hernede; saasnart jeg er kommen til Rom paabegynder jeg et nyt femakts Drama, som jeg haaber at faa færdigt i Løbet af Sommeren.» Larsen kan ha sett at papiret i IV er det samme som i brevet til Dunker, men om det har virket inn på hans oppfatning av lappens tilblivelse, er vanskelig å si; han nevner det ikke selv. Larsen mener at det i brevet må være snakk om en dramatisk ur-Brand. HIS mener imidlertid at utsagnet sannsynligvis dreier seg om et planlagt stykke om Mogens (Magnus) Heinessøn (1548–89), en plan det aldri ble noe av, men som Ibsen ser ut til å ha tatt frem igjen i 1866 (jf. Ibsens ufullførte og forkastede manuskript ovenfor samt HIS 12k, 200–01). Larsen nevner notatene om Mogens Heinessøn, som var en del av Pontoppidans funn (Ibsen 1907, 31), men han knytter dem ikke til et påtenkt «nyt femakts Drama», han bruker dem bare som eksempler på «at Ibsen flygtigere kan have overvejet Motiver, som han senere ganske lod falde» (1907, 20). Istedenfor argumenterer Larsen mot at Ibsen skulle sikte til Kejser og Galilæer, som han også planla på denne tiden. Ibsen selv har aldri nevnt en opprinnelig dramatisk versjon av Brand. Selv om Larsen vet dette og konstaterer at eposet heller ikke har «Spor af at have været anlagt dramatisk», slipper han ikke hypotesen om eksistensen av en eldre dramatisk versjon fullstendig (1907, 22). I den senere diskusjonen av replikkutkastet sier han imidlertid at man ikke kan se bort fra at utkastet kan være yngre, et «Brudstykke af en dramatisk Udarbejdelse, der fulgte efter den episke» (1907, 190–94), og han blir stående i denne tvilen uten å konkludere.
BRIX KRITISERER LARSEN.
I sin artikkel «Om Grundformen af Brand»
I denne artikkelen nevner Brix Larsens utgave bare i to fotnoter (Brix 1907–08). setter Hans Brix opp en detaljert genetisk tilblivelsesorden som han argumenterer for hovedsakelig ved hjelp av en innholdsanalyse og en sammenligning med Kjærlighedens
Komedie 1862 og «Paa Vidderne» 1859. Ordningen bygger imidlertid også på en «Række formelle og reelle Kriterier» (Brix 1907–08, [396]), uten at disse blir presentert nærmere. Brix’ analyse skal forklare hvorfor Ibsen la til side det episke utkastet til fordel for den dramatiske utformingen av Brand. Hypotesen er at [Episk Brand] i utgangspunktet skulle ha Axel/Ejnar som hovedperson, men at Ibsen underveis gjorde Koll/Brand til hovedperson, og at dette skiftet til slutt gjorde den episke formen umulig. Brix knytter skiftet av hovedperson til navneendringen som kommer omtrent parallelt med blekkskiftet og de ortografiske endringene mellom bl. 17 og 18. Han mener at Ibsen har tatt en pause i skrivingen på dette tidspunktet, at han har fått en «Fornemmelse af, at en ny Form var en Nødvendighed» (Brix 1907–08, 402). I skrivepausen eksperimenterte Ibsen med versemålet og formen; resultatet av dette er del I og endringene med sort blekk (på bl. 4r, 6r, 7r og 31) som omformer femfotsjambene til folkevers, samt replikkutkastet (IV). Eksperimentet ble lagt til side, hvorpå Ibsen begynte på renskriften (V–VI) og deretter fortsatte arbeidet med kladden (II, bl. 18–30) og renskriften vekselvis.
I artikkelen «Henrik Ibsens episke Brand og Prof. Karl Larsen» (Brix 1908) kritiserer Brix Larsens utgave og avviser Larsens bestemmelse av folkeversversjonen (representert ved I) som eldst, ved å analysere blekkfarve, ortografi og versemål. Brix er enig med Larsen i at I er en omarbeidelse som på grunn av blekket må være yngre enn II (bl. 4–17) og III, og han mener som Larsen at det sorte blekket må være det samme blekket i I, i IV og i II (bl. 18–30), samt i de metriske og stilistiske endringene med sort blekk. I motsetning til Larsen finner imidlertid Brix det sannsynlig at utformingen i I bygger på renskriften (V, bl. 34–36r). Han påviser at en rekke ortografiske trekk endres systematisk med det sorte blekket. Brix mener at dette underbygger en pause i skrivingen, og at Ibsen har brukt pausen til å eksperimentere med en omforming av versemålet. Formålet med de metriske endringene med sort blekk har vært å «udslette det rent jambiske Præg og faa sit [Ibsens] Øre ind i en ny Gænge» før en videre omforming av versemålet, som det riktignok ikke ble noe av. At versemålseksperimentet er et avsluttet sidespor, vises også ved at bare de stilistiske endringene med sort blekk er tatt til følge i renskriften. Disse endringene (på bl. 10r og 17v) er «utvivlsomt foretaget» da Ibsen tok opp igjen arbeidet med å renskrive kladden (Brix 1908, 312–13). Endringene med sort blekk er dermed grunnlaget for Brix’ plassering av I mellom bl. 44 og 45 (Brix 1907–08, [396]); på bl. 45 er teksten fra bl. 10r renskrevet og endringene med sort blekk tatt til følge. Senere enn dette kan altså endringene ikke ha blitt gjort. Brix mener at blekkfarven i renskriften i og for seg taler imot denne bestemmelsen, siden blekkfarven hele tiden er den samme, men han konkluderer med at Ibsen kan ha holdt seg til ett blekk av estetiske grunner, siden han alt hadde begynt å bruke det (Brix 1908, 314). For Brix’ genetiske ordning, se tabellen på s. 55.Brix refererer til A (kladden; II–III), B (renskriften; V–VI) og linjenummer i sitt oppsett. Disse er her erstattet med Larsens delbetegnelser, manuskriptets foliering og diktenes titler.
| Larsens betegnelse | Foliering | Tittel |
| II | bl. 4-10r, 1. strofe | «Over Storfjellet» minus tilføyd strofe på innlimt lapp på bl. 4v |
| Dagmar endret til Agnes | ||
| II | bl. 10r, 2. strofe - bl. 16 | «Over Storfjellet» |
| III | bl. 31-32 | «Fra Modningstiden» |
| Tilføyd strofe på innlimt lapp på bl. 4v | ||
| II | bl. 17 | «To paa Kirkevejen» |
| Titler erstatter numre som diktoverskrifter | ||
| V | bl. 34-44 | «Till de medskyldige!», «Fra Modningstiden» og begynnelsen av «Over Storfjellet» |
| I, IV | «Eksperimentet»: I, endringene med sort blekk i II (bl. 4-17) og III, samt IV | |
| VI | bl. 45-51 | Resten av «Over Storfjellet» |
| II | bl. 18-26 | «To paa Kirkevejen» |
| VI | bl. 52-61 | «Kirkevejene» |
| II | bl. 27-30 | «Ved Kirken» |
Tabell 3. Brix’ genetiske rekkefølge
At Brix ikke gjør rede for hvilke «formelle og reelle Kriterier» som understøtter ordningen hans (Brix 1907–08, [396]), gjør det noe vanskelig å gjennomskue grunnlaget for den. HIS antar at Brix mener navneendringen fra Dagmar til Agnes skjedde da Ibsen var kommet til annen strofe på bl. 10r fordi det er her Ibsen går over fra stor til liten bokstav ved verslinjebegynnelse (jf. Ortografiske forhold ovenfor). Det kan derfor være mulig at Ibsen her har hatt en mindre pause i arbeidet. Hvorfor Brix mener at den innlimte lappen (på bl. 4v) er blitt tilføyd etter at kladden til «Fra Modningstiden» ble skrevet, er uvisst. Brix mener videre at numrene over diktene er erstattet med titler etter at bl. 17 var skrevet, men før renskriften ble påbegynt. Heller ikke dette er begrunnet, men det skyldes sannsynligvis at bl. 17r først har hatt nummer som overskrift, mens renskriften (V–VI) og resten av kladden (II, bl. 18–30) har titler som overskrift. I tillegg er endringen fra numre til titler gjort med samme brune blekk som teksten for øvrig er skrevet med, og det gjør bl. 17 til siste grense for når endringen er foretatt. Det fremgår at Brix mener at Ibsen har arbeidet vekselvis med kladd og renskrift. Brix redegjør imidlertid ikke for hvorfor han mener at Ibsen arbeidet slik. Når Brix plasserer del I, IV og endringene med sort blekk mellom bl. 44 og 45, skyldes det antagelig at bl. 45r er første side hvor noen av endringene med sort blekk er tatt til følge.
Brix knytter replikkutkastet (IV) til samme tidspunkt som versemålseksperimenteringen, fordi han finner det «rimeligt» at det hører til der. Man «kunde tænke sig, at det har foresvævet ham [Ibsen] at omsætte Over Storfjellet i lyrisk-dramatisk Form» (Brix 1908, 313).
DRACHMANN STØTTER LARSEN.
A.B. Drachmann var neste bidragsyter med artikkelen «Til Ibsens episke Brand : en philologisk studie» (Drachmann 1908). Drachmann mener som Larsen og Brix at I er en omarbeidelse. Slik Brix har vist, tyder både blekkfarve og ortografi på det. Men Drachmann støtter Larsen og går imot Brix’ hypotese om at I representerer et forsøk på å skifte versemål, og at folkeversversjonen derfor er yngre enn II (bl. 4–17) og III. Han viser til at dette versemålsskiftet kunne vært gjort mye enklere enn det Ibsen har forsøkt på. Drachmann kommer selv med en rekke eksempler på hvordan de jambiske verslinjene kunne vært omformet til verslinjer på gjennomført folkevers, og han mener med dette å utelukke at I kan bygge på renskriften, slik Brix hevder. Drachmann argumenterer også estetisk for at den språklige formen i I «næsten overalt [er] naturligere og kraftigere; der er derfor formodning for at den er oprindeligere». I tillegg er I en omarbeidelse av et «ufærdigt udkast», og endringene med sort blekk er «læsemåder af et andet manuskript» (sannsynligvis sikter Drachmann her til den postulerte folkeversversjonen; grunnlaget for I) som Ibsen har ført videre for å ta vare på «hvad der synes ham værdt at beholde» til senere bruk. Drachmann mener å kunne vise at Ibsen har brukt disse i Brand, noe som for Drachmann tyder på at dette har vært et trekk ved Ibsens arbeidsmetode. Han mener også å kunne se at Ibsen har fastsatt rimene før han utarbeidet verslinjenes innhold, uten at han var særlig opptatt av at verslinjen skulle bli metrisk korrekt (Drachmann 1908, 277–78, 282–85).
Drachmann kommer inn på Larsens argumentasjon for at «Fra Modningstiden» er føyd til i kladden som dikt nummer 2, og finner det uforklart i forhold til hypotesen om at folkeversversjonen er eldst, siden «Fra Modningstiden» er annet dikt også i I (1908, 285–86). Drachmann foreslår at Ibsen opprinnelig kan ha begynt med å utarbeide «Over Storfjellet» og «muligvis mere» i jambeversjon, deretter prologen «Till de medskyldige» og «Fra Modningstiden» på folkevers, før han har omarbeidet prologen til femfotsjamber og satt denne som nummer 1 foran «Over Storfjellet». Deretter skal Ibsen ha utarbeidet «Fra Modningstiden» og satt diktet inn som nytt nummer 2 foran «Over Storfjellet». Drachmann innrømmer at det ikke finnes støtte for en slik hypotese i det bevarte manuskriptet. Han sier videre at man ikke, så lenge man ikke finner det man antar har eksistert, kan forklare hvorfor jambeversjonen av «Fra Modningstiden» fikk samme plass i diktrekkefølgen i kladden som diktet har i folkeversversjonen. Implisitt virker det dermed som om heller ikke Drachmann lar seg overbevise av Larsens hypotese om at Ibsen med innføyningen av «Fra Modningstiden» i II går tilbake til rekkefølgen i den tidligere folkeversversjonen. For Drachmann forblir det et ubesvart spørsmål hvorfor Ibsen ikke omarbeidet diktene i deres opprinnelige rekkefølge. Han opprettholder likevel støtten til Larsens hypotese om at I representerer en opprinnelig folkeversversjon. Han regner I som den eldste delen av manuskriptet, fordi han tillegger blekkfarve og ortografi mindre vekt enn den språklige utformingen, og fordi han mener at «afskriftens tid» er mindre vesentlig enn «tiden for dens grundlag» (1908, 281). Drachmann kommenterer ikke manuskriptets genese for øvrig.
KOHT STØTTER BRIX.
Halvdan Koht fulgte opp debatten i sin artikkel «Henrik Ibsens digt ‹Till de medskyldige› : studier i digterens arbeidsmåte» (Koht 1908). Koht er her på linje med Brix: «Jeg vil straks sige fra, at netop de samme momenter som har bragt ham [Drachmann] til at anse den uregelmæssige formning for den ældste, har ført mig til at holde den for yngre» (Koht 1908, 423). Koht tar for seg tilblivelsen til prologen «Till de medskyldige». Som de øvrige mener han at I er en omarbeidelse, men han finner at måten endringene av versemålet er utformet på, tyder på at I er yngre enn den jambiske utformingen av teksten i renskriften (V, bl. 34–35) (1908, 430–31). Dette støtter Brix’ analyse av blekkfarve, endringer med sort blekk og ortografi som indisier på at I er yngre. For å underbygge påstanden analyserer Koht Ibsens arbeidsmetode slik den var i omarbeidelsen av versemålet i deler av Peer Gynt, og slik den var da Ibsen reviderte sine tidlige dikt før utgivelsen av Digte 1871. For Peer Gynt konkluderer Koht med at Ibsen har arbeidet seg «fra bunden til fri rytme» (1908, 425), altså analogt med skiftet fra femfotsjamber til eksperimentering med folkevers i [Episk Brand]. For diktene fremholder Koht at Ibsen gjennom endringene «har gjort uttrykkene dels naturligere, dels kraftigere, og på mange punkter bragt dem i bedre overensstemmelse med sin egen tankegang» (1908, 429). Koht mener dette viser at versjonen av «Till de medskyldige» i I må være yngre enn renskriftsversjonen av samme dikt i V. Koht er heller ikke enig med Drachmann i at Ibsen skal ha konstruert rimene før han skrev verslinjene, og han underbygger også dette med å vise til erfaring fra arbeidet med Ibsens manuskripter rent generelt. Koht avviser at Ibsen skulle ha skrevet av og tatt vare på formuleringer, slik Drachmann hevder: «Vi vet jo så godt, særlig fra hans [Ibsens] breve, hvorledes tankerne levde i hans hjerne og ofte gjennem mange år beholdt samme uttryk, når de engang hade fåt en slående, fortættet form» (1908, 432). Som hos Brix er I dermed også for Koht et yngre forsøk på å omforme stoffet i et annet versemål. Koht kommenterer ikke manuskriptets genese for øvrig.
ES OG HU.
ES begynner med å slå fast at V og VI er en renskrift av II og III. Deler av II–III må på grunn av skriftpreget være renskrift av noe mer opprinnelig, mens andre partier fremstår som førsteutkast. Basert på Ibsens arbeidsmetode andre steder antar ES at grunnlaget for II–III har vært «større og mindre brudstykker», føyd sammen først i II–III. ES støtter Brix’ hypotese om at forhold i manuskriptet tyder på at det har vært et opphold i arbeidet mellom bl. 17 og 18, og at renskriften i V–VI ikke ble påbegynt før etter at «Fra Modningstiden» var føyd inn i II, foran «Over Storfjellet», men at den kan tenkes å være påbegynt i skrivepausen. ES mener videre at det er sannsynlig at «renskriften [V–VI] er foretat efterhvert som de enkelte afsnit er blit færdige i udkastet [II–III]», og at det også støttes av «Ibsens egen beretning om at epos’et overhode aldrig blev fuldført». For ES’ genetiske rekkefølge (ES 3, 398–400), se tabellen på s. 60.
| Larsens betegnelse | Foliering | Tittel |
| II | bl. 4-16 | «Over Storfjellet» |
| III | bl. 31-32 | «Fra Modningstiden» |
| II | bl. 17 | «To paa Kirkevejen» |
| V og VI | bl. 34-41 og 42-51 | «Till de medskyldige!», «Fra Modningstiden» og «Over Storfjellet» |
| II | bl. 18-26 | «To paa Kirkevejen» |
| VI | bl. 52-61 | «Kirkevejene» |
| II | bl. 27-30 | «Ved Kirken» |
Tabell 4. ES’ genetiske rekkefølge
I likhet med Larsen noterer ES rettelsen av rimordet i fjerde linje i siste strofe av «Till de medskyldige» (bl. 2v) som et bevis for at I er en omarbeidelse av et forelegg. ES mener i likhet med Brix at forelegget for I må være teksten i renskriften (bl. 34–35). I tillegg til at de ortografiske trekkene plasserer I på et sent tidspunkt i utarbeidelsen sammen med II (bl. 18–30), mener ES som Koht at I «utvilsomt» må være yngre enn utformingen av den tilsvarende teksten i renskriften på grunn av «sine kraftigere billeder og sin fuldere gennemførelse af tankerne», og at det ikke finnes noen grunn til at Ibsen på et så sent tidspunkt i utarbeidelsen skulle gå tilbake til et tidligere forkastet utkast (ES 3, 401), slik Larsen og Drachmann hevder. Med så mye stoff utarbeidet virker det for usannsynlig. ES konkluderer med at I er et «ufuldendt forsøg» (ES 3, 402), men setter ikke delen inn i den genetiske rekkefølgen, jf. tabellen ovenfor.
ES skriver videre at replikkutkastet (IV) bygger på renskriften. Den tilsvarende teksten i eposet finnes i de fire første verslinjene i annen strofe på bl. 12r (kladd) og i tredje strofe på bl. 47r (renskrift). Annen verslinje i første replikk lyder «Spejder lig i Fiendelejr». Ordet «lig» knytter an til annen verslinje av strofen på bl. 47r, «lig en, der spejder i sin Fiendes Lejr» (HIS’ utheving). Teksten på bl. 33 bør derfor snarere knyttes til bl. 47r enn bl. 12r, hvor den tilsvarende verslinjen lyder «som en, der spejder i sin Fiendes Lejr» (HIS’ utheving). ES-utgiverne er på linje med Brix når de konkluderer med at utkastet ikke kan «tolkes anderledes end som en rest af en påtænkt omdigtning af epos’et i lyrisk-dramatisk form» (ES 3, 402). ES avviser dermed med implisitt adresse til Larsen, men uten videre argumenter, at utkastet skulle stamme fra en dramatisk utforming eldre enn den episke. ES plasserer utkastet i overgangen mellom eposet og dramaet.
HU slutter seg til ES’ genetiske analyse: «De resultater som er nådd på dette siste sted [ES], er blitt de stående, og det er de som her blir gjengitt, uten at grunnene for dem på nytt blir drøftet» (HU 5, 427). (Se for øvrig omtale av ES og HU under Tidligere tekstkritiske utgaver nedenfor.)
OPPSUMMERING.
Larsens og Drachmanns genetiske rekkefølge kan oppsummeres slik: Det har først eksistert en (nå tapt) versjon på folkevers. Del I regnes som eldst, siden den er en omarbeidelse av denne opprinnelige folkeversversjonen. II (bl. 4–17) og III bygger på opprinnelige utkast i femfotsjamber omarbeidet fra folkevers. II (bl. 18–30) er skrevet etter at «Fra Modningstiden» ble utarbeidet på nytt og føyd inn foran «Over Storfjellet». Hverken Larsen eller Drachmann sier noe om hvor mye mer som kan ha vært utarbeidet i de opprinnelige versjonene, eller om for eksempel innholdet i II (bl. 18–30) fantes her. V og VI er yngst, siden de er renskrifter av II og III. IV er ifølge Larsen muligens eldst eller kanskje yngst.
Brix og ES fremstiller rekkefølgen slik: II (bl. 4–17) og III er eldst. V og VI er yngre enn disse, siden de er renskrifter av dem. Del I er, ifølge Brix, tilnærmet parallell med deler av II (bl. 18–30), V og VI og yngre enn II (bl. 4–17) og III, siden noen av endringene med sort blekk (i II, bl. 4–17 og III), som er samtidige med I, er tatt opp i V og VI. ES setter I adskilt fra de øvrige delene av manuskriptet. Diktene i II (bl. 18–30) og i renskriften i V–VI er, ifølge Brix og ES, utarbeidet vekselvis. ES knytter IV til renskriften (bl. 47r). HU følger Brix og ES.
HIS’ ANALYSE AV GENESEN
HIS mener at den genetiske rekkefølgen som Brix og ES argumenterer for (og HU følger), er mer sannsynlig enn Larsens og Drachmanns. På noen punkter avviker imidlertid HIS’ ordning, og nedenfor følger derfor en gjennomgang av og begrunnelse for vår oppfatning og bestemmelse av genesen.
II (BL. 4–17) OG LAPP PÅ BL. 4V.
Del II (bl. 4–17) er den eldste delen av manuskriptet. Til grunn for konklusjonen ligger for det første ortografiske forhold: stor bokstav ved verslinjebegynnelse på bl. 4–10r, stor bokstav i substantiverte adjektiv og pronomen, samt til for till. Dessuten kan endringen av navnene og av overskriftene fra numre til titler tas til inntekt for det samme. HIS plasserer derfor II (bl. 4–17) først i den genetiske rekkefølgen.
På bl. 4v er det limt inn en lapp med en tilføyd strofe, jf. Manuskriptbeskrivelse. Strofens verslinjer begynner med liten istedenfor stor bokstav (med mindre ordet uansett ville vært skrevet med stor forbokstav), i motsetning til verslinjene i de øvrige strofene på siden, og det indikerer at lappen er yngre enn sammenhengen den står i. Sannsynligvis kan man anta at lappen er yngre enn bl. 10r, fordi Ibsen i løpet av denne siden skifter fra stor til liten bokstav i begynnelsen av verslinjene, jf. Brix kritiserer Larsen ovenfor. HIS mener det er vanskelig å komme nærmere en genetisk bestemmelse av lappen og setter den derfor ikke inn i den genetiske rekkefølgen som skisseres nedenfor.
III (BL. 31–32).
Flere forhold i manuskriptet tilsier at diktet «Fra Modningstiden» er kommet til underveis i arbeidet med «Over Storfjellet», nærmere bestemt under utarbeidelsen av det sjette legget. Dette støttes av rettelsen av diktenes nummeroverskrifter, av leggnummereringen og rettelsen av «et» til «hint» på bl. 11r. På bakgrunn av dette plasserer HIS (i likhet med Brix og ES) III mellom bl. 16 og 17 i II.
II (BL. 18–30).
Del II (bl. 18–30) er yngre enn II (bl. 4–17) og III, det tyder både blekkfarve, ortografi, navn og overskrifter på. Den videre genetiske bestemmelsen er imidlertid noe usikker siden bestemmelsen av de delene som hører sammen med II (bl. 18–30), det vil si både de andre innslagene med sort blekk (I, endringer med sort blekk og IV) og renskriften (V–VI), også er noe usikker. Se videre diskusjon av disse delene nedenfor.
I (BL. 1–3) OG ENDRINGER MED SORT BLEKK.
Larsen og Drachmann har foreslått at det avvikende versemålet indikerer at den tapte folkeversversjonen (representert ved I) er eldst. Argumentene for dette er hovedsakelig en skjønnsmessig vurdering av kvaliteten på verslinjene i I samt spekulasjoner rundt Ibsens arbeidsmetode. Det er imidlertid mye som taler for, slik Brix og Koht har konkludert, at omarbeidelsen er et senere sidespor, motivert av versemålseksperimentering. Del I har Ibsens senere ortografi, og blekket i I synes også brukt i II (bl. 18–30), IV og i endringene på bl. 4r, 6r, 7r, 10r, 15r, 17v, 31 og i strykningen på bl. 32r. Drachmann har innvendt at den senere ortografien ikke er et overbevisende argument, siden Ibsen sannsynligvis ville ha innarbeidet den i en omarbeidelse av et gammelt fragment (jf. Drachmann 1908, 281). Hvorfor skulle imidlertid Ibsen skrive av et bruddstykke (dvs. I) av et gammelt arbeidsmanuskript og innføre elementer fra dette gamle arbeidsmanuskriptet i et nyere manuskript (dvs. i II på bl. 4r, 6r, 7r, 10r, 15r, 17v og i III på bl. 31, 32r)? Drachmanns antagelse om at det var for å ta vare på gode formuleringer til senere bruk, blir avvist av Koht, som gjennom arbeidet med Ibsens manuskripter hadde førstehånds kjennskap til Ibsens arbeid med versene; Ibsen arbeidet ikke slik (jf. Koht støtter Brix ovenfor). Kohts vurdering av Ibsens endringer ligner Drachmanns, begge bruker ordene «naturligere» og «kraftigere». Koht konkluderer imidlertid stikk motsatt av Drachmann: I må være yngre, ikke eldre enn II (bl. 4–17) og III. Hvis Ibsen igjen har ønsket å benytte folkevers, virker det også noe underlig at han ikke har hatt mer av den gamle versjonen tilgjengelig, slik at han kunne gå tilbake til den heller enn å gjøre endringer i femfotsjambeversjonen i II (bl. 4–17) og III. For HIS er også dikttitlene i I et indisium på at I er yngre, siden titlene i II (bl. 4–17) er yngre enn numrene. Larsens argumenter for det motsatte, jf. Larsens genetiske ordning ovenfor, er ikke overbevisende. HIS mener at folkeversversjonen representert ved I er å anse som yngre enn II (bl. 4–17) og III, og at den bygger på en femfotsjambeversjon som er gått tapt, men som må ha hørt sammen med II (bl. 4–17).
Endringene med sort blekk i II (bl. 4–17) og III kan være foretatt før, i forbindelse med eller etter at I eller II (bl. 18–30) ble skrevet, siden det er brukt samme blekk. Det er sannsynlig at de metriske endringene kan knyttes, slik Brix gjør, til folkeversutformingen i I, og at de stilistiske endringene kan knyttes til arbeidet med den jambiske versjonen. At de metriske endringene ikke er tatt til følge i renskriften, viser også at de hører sammen med I, som heller ikke er ført videre i renskriften. De stilistiske endringene er derimot tatt til følge (med enkelte unntak, jf. Blekkfarve ovenfor). Siden det er så vidt få endringer av hver type, og siden samme blekk er brukt, er det rimelig å tenke seg at de metriske og stilistiske endringene og utarbeidelsen av I er utført i noenlunde samme omgang og i tilknytning til utarbeidelsen av II (bl. 18–30).
Hvorvidt endringene er tatt til følge i renskriften, kan også henge sammen med når de ble gjort. Det kan ikke utelukkes at endringene med sort blekk ble gjort etter at første del av manuskriptet var renskrevet (dvs. til og med bl. 42), og at en av årsakene til at bare de stilistiske endringene er tatt til følge i renskriften, er at de metriske endringene ble gjort i den delen av kladden som alt var renskrevet, og at det metriske eksperimentet ble forkastet før arbeidet med renskriften ble tatt opp igjen. Det vil i så fall si at endringene må ha vært utført etter at bl. 42, som er siste blad med tekst som tilsvarer den det ble gjort metriske endringer i, ble renskrevet, og før bl. 45 ble renskrevet, siden de stilistiske endringene hører hjemme i tekst som svarer til renskriftens tekst fra og med bl. 45. Endringene på bl. 17v kan til og med ha vært gjort så sent som umiddelbart før Ibsen renskrev teksten (bl. 52v). Ibsen kan altså ha gjort versemålseksperimenteringen et stykke ut i arbeidet med renskriften. Brix og ES mener at det er tilfellet, og de mener at renskriften av disse diktene (V, bl. 34–36r) har vært grunnlaget for omarbeidelsen i I. Denne hypotesen forutsetter imidlertid at Ibsen byttet blekk når han skulle gjøre endringene i kladden (sort blekk) underveis i renskrivningen av teksten (brunsort blekk). HIS finner det usannsynlig at Ibsen skulle synes at et slikt skifte av blekk underveis i arbeidet var nødvendig, og mener derfor at hypotesen er usikker.
HIS antar at Ibsens arbeid med stilistiske endringer i Brands sang «Herre, gjør mig paa Smerte rig» på bl. 10r kan ha vært utløsende årsak for eksperimenteringen med versemål, slik vi ser den i manuskriptets del I og i de metriske endringene på bl. 4r, 6r, 7r og 31. Sangen «Herre, gjør mig paa Smerte rig» er på folkevers, den eneste forekomsten av folkevers i manuskriptet ved siden av I.
I pausen mellom bl. 17 og 18 antar HIS at Ibsen har lest gjennom de ferdige kladdene. Ibsen har gjort en del stilistiske endringer på bl. 10r i kladdens del II. Inspirert av endringsarbeidet og versemålet i sangen har han deretter satt seg til med begynnelsen av eposet for å omarbeide det til folkevers. Han har laget et (nå tapt) førsteutkast til prologen «Till de medskyldige» og begynnelsen av «Fra Modningstiden»,Det er selvfølgelig en mulighet for at denne tapte folkeversversjonen har inneholdt mer enn det som finnes i I, selv om det ikke finnes noe i manuskriptet som indikerer det. deretter har han rettet litt spredt omkring i den gamle kladden på bl. 4r, 6r, 7r i del II og bl. 31 i III, og så har han tatt en skjødesløs renskrift av førsteutkastet og avbrutt den etter de to første strofene av «Fra Modningstiden». Denne renskriften har vi nå bevart som manuskriptets del I. De spredte metriske endringene kan være foreløpige forsøk på omforming av versemålet for å utslette det jambiske preget og forberede det videre arbeidet (jf. Brix 1908, 312). Ibsen har så lagt det hele til side før han kom så langt som til en gjennomgående omarbeidelse av versemålet. Deretter har han vendt tilbake til arbeidet med kladden.
De stilistiske endringene på bl. 17v bør sannsynligvis sees i sammenheng med dette videre arbeidet med II (bl. 18–30). Bl. 17 inneholder de fem første strofene til «To paa Kirkevejen», som fortsettes på bl. 18, og det er rimelig å anta at Ibsen har lest gjennom begynnelsen på nytt før han har skrevet videre. Endringene er gjort med et sort blekk som nok er det samme blekket som i II (bl. 18–30), noe som underbygger antagelsen om at endringene er foretatt i sammenheng med utarbeidelsen av kladden.
HIS finner ikke holdepunkter for å bestemme hvor den stilistiske endringen på bl. 15r skal innpasses i den genetiske rekkefølgen. Den stilistiske endringen på bl. 31v antar vi ble foretatt sammen med de metriske endringene på samme blad. Endringene på bl. 31 gir grunnlag for å tro at strofen på bl. 32r ble strøket i samme omgang. Disse endringene nevnes ikke eksplisitt i fremstillingen av den genetiske rekkefølgen nedenfor.
Samlet sett plasserer HIS manuskriptets del I og endringene med sort blekk mellom bl. 17 og 18. Først settes de stilistiske endringene på bl. 10r, deretter I og de metriske endringene (bl. 4r, 6r, 7r og 31) og til slutt de stilistiske endringene på bl. 17v.
IV (BL. 33).
Den genetiske bestemmelsen av replikkutkastet er også usikker. Det inneholder lite tekst: to replikker på to linjer hver (se HIS 5, 
). Blekkfarven er sort, og det kan være det samme sorte blekket som det i I, II (bl. 18–30) og i endringene på bl. 4r, 6r, 7r, 10r, 15r, 17v, 31 og 32r. Siden det er så lite tekst i utkastet, er det ikke grunnlag for å bruke ortografiske forhold til å bestemme utkastets genetiske status. Papiret er det samme som i lappen som er festet til bl. 4v, jf. Manuskriptbeskrivelse, uten at det forteller mer enn at Ibsen brukte slikt papir på denne tiden. Teksten er tettest knyttet til den korresponderende teksten på bl. 47r i renskriften, og den er derfor sannsynligvis yngre enn versjonen av den tilsvarende strofen på bl. 12r i kladden.
). Blekkfarven er sort, og det kan være det samme sorte blekket som det i I, II (bl. 18–30) og i endringene på bl. 4r, 6r, 7r, 10r, 15r, 17v, 31 og 32r. Siden det er så lite tekst i utkastet, er det ikke grunnlag for å bruke ortografiske forhold til å bestemme utkastets genetiske status. Papiret er det samme som i lappen som er festet til bl. 4v, jf. Manuskriptbeskrivelse, uten at det forteller mer enn at Ibsen brukte slikt papir på denne tiden. Teksten er tettest knyttet til den korresponderende teksten på bl. 47r i renskriften, og den er derfor sannsynligvis yngre enn versjonen av den tilsvarende strofen på bl. 12r i kladden.Om replikkutkastets tekst bygger på renskriftens, eller renskriftens på utkastets, er imidlertid vanskelig å si. Larsen forsøker, uten hell, å vise at utkastet hører sammen med en dramatisk urversjon av Brand. Som vist plasserer Brix utkastet i tilknytning til eksperimentfasen, sammen med I og endringene med sort blekk. ES mener at utkastet bygger på renskriften, og plasserer det derfor sist, mellom eposet og dramaet. Drachmann og Koht vurderer ikke replikkutkastet. HIS mener at utkastet bør knyttes til samme genetiske fase som endringene med sort blekk, eksperimenteringen med versemål og kladdens del II (bl. 18–30), siden alt ser ut til å være skrevet med samme blekk. Utkastets tekst ser dermed ut til å ha hatt betydning for endringen av strofen på bl. 47r i renskriften, og ikke motsatt. Det er rimelig å anta at utkastet hører til en separat omgang med eksperimentering med dramatisk form, siden en slik omarbeidelse krever en annen tilnærming (i tillegg til versemålsskiftet fra femfotsjamber til trokeisk firtakter) enn bare et skifte av versemål (fra femfotsjamber til folkevers). Eksperimenteringen med dramatisk utforming kan man anta at Ibsen har gjort noe senere enn versemålseksperimenteringen, muligens underveis i arbeidet med den delen av kladden som er skrevet med sort blekk. Dette kan imidlertid ikke underbygges ved hjelp av manuskriptet. Hvor mye mer av stoffet Ibsen utarbeidet i dramatisk versjon, er ikke kjent, men at mer (som nå er tapt) ble utarbeidet, kan ikke utelukkes.
Alt i alt finner HIS at det er riktigst å plassere replikkutkastet i etterkant av II (bl. 18–30) heller enn sammen med I og endringene med sort blekk.
V (BL. 34–51) OG VI (BL. 52–61).
V og VI er egentlig de to delene av en samlet renskrift. Mellom dem mangler det ett legg (nå tapt), jf. Manuskriptbeskrivelse. HIS regner med at renskriften er den yngste delen av manuskriptet. Se for øvrig Ibsens arbeidsmetode nedenfor.
IBSENS ARBEIDSMETODE.
Av manuskriptene til Peer Gynt (jf. innledningen til stykket, under Manuskriptbeskrivelse) fremgår det at Ibsen har kladdet og renskrevet tekst vekselvis. Denne påvisningen gjør det rimelig å se for seg at Ibsen også i arbeidet med [Episk Brand] kan ha gått frem slik. Larsen, Brix og ES mener at Ibsen har gjort det. Larsen bruker også manuskriptene til Peer Gynt som indisium for dette, men viser ikke til forhold i manuskriptet til [Episk Brand] for å underbygge antagelsen (Ibsen 1907, 199–202). Brix viser implisitt det samme gjennom den skisserte genetiske rekkefølgen, hvor kladd og renskrift er ordnet vekselvis (Brix 1907–08, [396]), men han sier ikke noe eksplisitt om dette. ES skriver at muligheten for at «renskriften er foretat efterhvert som de enkelte afsnit er blit færdige i udkastet, støttes også ved Ibsens egen beretning om at epos’et overhode aldrig blev fuldført»; følgelig foreligger det heller ingen renskrift av «Ved Kirken» (ES 3, 400). ES ordner derfor deler av manuskriptet vekselvis, jf. tabellen på s. 60.
HIS er enig i at det er en viss mulighet for at Ibsen vekselvis har kladdet og renskrevet i siste del av arbeidet med manuskriptet, fra og med ferdigstillelsen av «Over Storfjellet», selv om det ikke er konkrete indisier på det i manuskriptet. Det forhold at «Ved Kirken» i motsetning til de forutgående diktene ikke er renskrevet, kan tas som indisium på et vekselarbeid. Men det trenger ikke å bety annet enn at Ibsen har lagt arbeidet med [Episk Brand] til side etter at han hadde renskrevet «Kirkevejene» (bl. 52–61), at det nettopp var under arbeidet med renskriften han besluttet å legge eposet til side. Det er heller ikke umulig at det har eksistert en renskrift av «Ved Kirken», men at denne er gått tapt. En renskrift forutsetter imidlertid at diktet var fullført i kladden, og dette kan vi, som tidligere nevnt, hverken påvise eller avvise.
I det manuskriptmaterialet vi har bevart til [Episk Brand], går det et skille mellom kladd og renskrift både hva gjelder papir (se Manuskriptbeskrivelse nedenfor) og blekkfarve (se Blekkfarve ovenfor). Om dette er et bevisst valg fra Ibsens side eller tilfeldig, er vanskelig å avgjøre. HIS mener at dette ikke kan brukes som indisium hverken for eller mot en veksling mellom kladd og renskrift i arbeidet.
På grunn av denne usikkerheten plasserer HIS renskriften i V–VI samlet og sist i den genetiske rekkefølgen.
OPPSUMMERING AV HIS’ ANALYSE.
Deler av rekkefølgen forblir i noen grad usikker, siden materialet er lite og indisiene relativt få. Argumenter for eller mot vil noen ganger ha preg av spekulasjoner. For oversiktens og oppsummeringens skyld setter HIS opp den sannsynlige, men usikre genetiske rekkefølgen i en tabell (se s. 72).
| Larsens betegnelse | Foliering | Tittel | Tekststatus |
| II | bl. 4-16 | «Over Storfjellet» | Kladd |
| III | bl. 31-32 | [«Fra Modningstiden»] | |
| II | bl. 17 | «To paa Kirkevejen» | |
| II | bl. 10r | Stilistiske endringer med sort blekk | Endringer, omarbeidelse av versemål |
| I | bl. 1-3 | «Till de medskyldige», «Fra Modningstiden» | |
| II | bl. 4r, 6r, 7r | Metriske endringer med sort blekk | |
| III | bl. 31 | ||
| II | bl. 17v | Stilistiske endringer med sort blekk | |
| II | bl. 18-26 | «To paa Kirkevejen» | Kladd |
| bl. 27-30 | «Ved Kirken» | ||
| IV | bl. 33 | Replikkutkast | Eksperimentering med dramatisk form |
| V | bl. 34-35 | «Till de medskyldige!» | Renskrift |
| bl. 36-41 | «Fra Modningstiden» | ||
| VI | bl. 42-51 | [«Over Storfjellet»] | |
| bl. 52-61 | «Kirkevejene» |
Fig. 5. Den sannsynlige genetiske rekkefølgen på manuskriptet. Grå felt markerer eksperimentfaser [oppl. utelates hvis disse ikke blir markert med grått], sepia tekst markerer brun blekkfarve/kladd, blå markerer sort blekkfarve/kladd, sort markerer brunsort blekkfarve/renskrift.
REKKEFØLGEN I HIS’ HOVEDTEKST
Både på grunn av usikkerheten rundt noen av detaljene i rekkefølgen, jf. ovenfor, og av hensyn til leservennligheten har HIS valgt å publisere manuskriptet i en litt annen rekkefølge enn den genetiske. En genetisk rekkefølge lar seg ikke presentere i en lineær tekst, siden det vil være svært vanskelig å vise endringene med sort blekk uten å gjengi i alle fall deler av teksten på nytt. Ved å følge den genetiske rekkefølgen vil teksten også bli stykket enda mer opp, og noen av diktene vil bli delt i mindre deler. HIS mener at dette vil gjøre teksten mindre tilgjengelig og vanskeligere å lese, og vi ønsker å bevare muligheten for sammenhengende lesning der materialets deler tillater det. Av den grunn trykkes del I etter II (bl. 18–30) istedenfor mellom bl. 17 og 18, hvor delen genetisk sett hører hjemme. På grunn av replikkutkastets (IV) utforming i replikker, som indikerer ny genre, og usikkerheten rundt utkastets genetiske status har HIS valgt å publisere det som appendiks til hovedteksten.
Rekkefølgen HIS publiserer teksten i, ligger for øvrig nær den genetiske, idet de eldste delene av manuskriptet presenteres først (II, bl. 4–16; III; II, bl. 17), deretter den yngre kladden (II, bl. 18–30), videre den metrisk avvikende utformingen (I), og til slutt renskriften (V–VI). Etter dette følger replikkutkastet (IV) som appendiks til hovedteksten. Den tilføyde strofen på lappen på bl. 4v trykkes i den sammenhengen den er tilføyd i (markert typografisk og med tekstkritisk note). Endringene med sort blekk gjengis der de forekommer i teksten (typografisk markert med blå farve, jf. nedenfor).
For å illustrere genesen skiller HIS de tre blekkfarvene fra hverandre og gjengir II (bl. 4–17) og III i sepia; I, II (bl. 18–30), IV og endringene med sort blekk (bl. 4r, 6r, 7r, 10r, 15r, 17v, 31 og 32r) i blått; og V og VI i sort. Rekkefølgen i HIS’ hovedtekst illustreres i tabellen på s. 74.
| Tittel | Larsens betegnelse | Foliering | Tekstfarve i HIS | Tekststatus |
| Hovedtekst | ||||
| «Over Storfjellet» | II | bl. 4-16 | Sepia med endringer i blått | Kladd |
| [«Fra Modningstiden»] | III | bl. 31-32 | ||
| «To paa Kirkevejen» | II | bl. 17 | ||
| bl. 18-26 | Blått | |||
| «Ved Kirken» | bl. 27-30 | |||
| «Till de medskyldige» | I | bl. 1-2 | Kladd / metrisk sidespor | |
| «Fra Modningstiden» | bl. 3 | |||
| «Till de medskyldige!» | V | bl. 34-35 | Sort | Renskrift |
| «Fra Modningstiden» | bl. 36-41 | |||
| [«Over Storfjellet»] | VI | bl. 42-51 | ||
| «Kirkevejene» | bl. 52-61 | |||
| Appendiks | ||||
| Replikkutkast | IV | bl. 33 | Blått | Kladd/replikkutkast |
Tabell 6. Rekkefølgen på delene av manuskriptet i HIS’ hovedtekst
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Håndskriften i grunnteksten varierer fra hovedsakelig rask og skjødesløs (men med omhyggelige innslag) i kladdene, til overveiende omhyggelig i renskriften, jf. Manuskriptbeskrivelse. Tilfeller av utydelig eller uleselig tekst er markert med <tekst> eller <…>. Utydelig tekst er forsøkt rekonstruert innenfor vinkelparenteser dersom dette har vært mulig å gjøre med stor grad av sannsynlighet. I en del tilfeller mangler diakritisk tegn over ø. I slike tilfeller er tegnet likevel transkribert som ø, men ordet er supplert med note hvis lesemåten med o kan gi mening. Ordet «æser» på bl. 1r har tidligere vært gjenstand for diskusjon. ES skriver at Brix og «andre danske forskere» har villet lese «æser» istedenfor «oser», som er ES’ foretrukne lesemåte. ES mener «æser» er umulig, siden det på norsk betyr gjærer, mens «oser», som betyr «stiger eller lægger sig som røg», gir best mening (ES 3, 345).De samme opplysningene gis i en fotnote i Koht 1908, 430. NRO oppgir, med henvisning til senere verk av Ibsen, også betydningen brer/sprer seg, en betydning som gir god mening i sammenhengen. HIS har derfor holdt på at ordet skal leses «æser». Flere av overstrykningene er utført svært omhyggelig. De vanskeligste stedene har HIS forsøkt å lese ved hjelp av stereolysmikroskop. De fleste av de lesemåter vi på forhånd hadde forslag til, ble bekreftet. Som eksempel kan nevnes den endrede, senere strøkne nummereringen av «Over Storfjellet» på bl. 4r; det opprinnelige nummeret 2 er umulig å lese i dag, det er skjult under nummeret 3 og overstrykningen, men mikroskopering bekreftet at det har stått 2 under 3. Larsen, Brix, Drachmann, Koht, ES og HU var i stand til å lese mye av den strøkne teksten uten hjelp av det avanserte mikroskop som HIS har disponert. En forklaring på dette kan være at blekket har forvitret en del i løpet av de ca. 140 årene som er gått siden Ibsen skrev manuskriptet. Blekkstrekene glir over i hverandre, og i tillegg foregår en langsom, kjemisk reaksjon mellom blekket og papiret. Med årene vil det trolig bli enda vanskeligere å skjelne de forskjellige skriveomgangene.
Det finnes en del blyantnotater og -merker i manuskriptet, jf. Manuskriptbeskrivelse. Noen av disse er gjort av Karl Larsen, trolig i forbindelse med hans utgave av manuskriptet. Notater og merker i andre hender enn Ibsens er ikke tatt med i HIS’ tekst. På bl. 20v er det et overstrøket ord (skrevet med blekk i øvre, høyre hjørne utenfor den øvrige teksten) som synes å være egenhendig. Ordet (muligens «Fod») er ikke transkribert, siden det ikke synes å ha noen sammenheng med teksten for øvrig.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer, men med visse særegenheter. Ibsen skriver som tidligere omtalt for eksempel til og till. Slik dobbeltskrivning av konsonant hos Ibsen var et resultat av at dobbeltskrivning av lang vokal ble fjernet ved rettskrivningsreformen av 1862. Man kunne dermed ikke lenger se forskjell på lang og kort vokal i skrift, og Ibsen kompenserte for dette med å innføre dobbeltskrivning av konsonant. Ibsen kommenterer selv sitt eget skriftspråk, slik vi senere finner det i Brand og Peer Gynt, i et brev til Frederik Hegel 25. november 1865 (jf. HIS 12k, 237–38). Se også Ord- og sakkommentarer.
Tegnsettingen er mer regelmessig i renskriftsdelen enn i kladdedelen av manuskriptet. Ibsens egne rettelser omfatter i liten grad tegnsetting. Imidlertid bør det nevnes at det er en del feil og mangler i bruken av anførselstegn. I noen tilfeller finnes det bare avsluttende anførselstegn (f.eks. siste strofe på bl. 7v, 8r, 58r), andre steder finnes det flere (f.eks. bl. 4v–6r, 12r, 46v) eller bare begynnende (f.eks. bl. 9r, 18v, 19r) anførselstegn, og noen steder mangler anførselstegn helt (f.eks. bl. 10r, 54r). Det er færre feil i bruken av anførselstegn i renskriftsdelen enn i kladdedelene av manuskriptet. Feil og uregelmessigheter i anførselstegn og annen tegnsetting er ikke rettet av HIS og heller ikke kommentert i noteapparatet. Tegnsetting er ikke standardisert i hovedtekster basert på egenhendige, ufullførte manuskripter (om retningslinjene for standardisering i andre teksttyper, se f.eks. innledningen til Brand, under Tekstkritiske bemerkninger).
HIS gjengir de egenhendige, ufullførte grunntekstene i en tilnærmet diplomatarisk utgave. Originale linjeskift er beholdt. Skillestreker og strofeskille (#) er beholdt og gjengis tilnærmet diplomatarisk. Oppsettet er lagt så nært det opprinnelige som mulig, for eksempel slik at original understrekning er gjengitt. Ibsen veksler mellom enkel og dobbel bindestrek, i HIS gjengis begge som enkel bindestrek.
Siden manuskriptet er etterlatt ufullført, har ikke Ibsen foretatt de endelige valg for teksten. Derfor kan ikke utgiveren alltid vite hva som skulle bli stående, eller om endringer skulle gjenopprettes, nye endringer foretas osv. Ibsens endringer i manuskriptet (tilføyelser, strykninger, erstatninger og omplasseringer) er derfor gjengitt i sin helhet i den løpende teksten. Endringene er gjengitt så diplomatarisk som mulig, slik at tilføyelser er plassert der de er foretatt, for eksempel over linjen, og markert med innføyningstegn. Strykninger er markert med gjennomstrekning, mens overskrevet tekst er satt foran tilføyd tekst og markert med særlige klammer. Tydeliggjøring av tegn ved overskrivning er markert med fet skrift. Ikke alle endringer i et håndskrift kan gjengis diplomatarisk, som eksempel kan nevnes overskrivning av tekst (HIS plasserer overskrevet tekst foran tilføyd tekst). I et fåtall tilfeller er erstatninger i kladden ikke fullført; ny tekst er tilføyd uten at noe av den opprinnelige teksten er strøket, og de alternative formuleringene står uavklart side ved side. Et eksempel på dette er det tilføyde «tordned» i første strofes femte verslinje på bl. 21r. Fordi det finnes renskrift av denne delen av kladden, er det imidlertid mulig å avklare akkurat denne endringen. Den korresponderende verslinjen i renskriften (bl. 56r) lyder «Kanoner tordned; Faner slog og flommed» og viser at «tordned» har erstattet «lød». Dette støttes av den metriske analysen, jf. kommentar til . I de kladdepregede delene er endringene mange og av til dels større omfang. I renskriften er endringene få og uten større omfang. Om bruk av forskjellige farver i tekstgjengivelsen, se Rekkefølgen i HIS’ hovedtekst ovenfor.
For å hjelpe leseren opplyses det i noter ved to tekstavsnitt som mangler titler, om hvilke dikt disse tekstavsnittene hører til, og om hvor den korresponderende utformingen av teksten finnes. Det gjelder bl. 31–32 som inneholder kladd til «Fra Modningstiden», jf. renskriftens bl. 40v–41, og bl. 42–51 som inneholder renskrift til «Over Storfjellet», jf. kladdens bl. 6v–16.
Tekstfeilene i [Episk Brand] angår først og fremst feilstaving av ord, for eksempel «Bland» for Blandt (bl. 5r), «halvejs» for halvvejs (bl. 11r, 23v) og «Godfolk» for Godtfolk (bl. 29v). HIS retter ikke tekstfeil i de grunntekstene som gjengis diplomatarisk. Feil og mulige feil (med unntak av feil i tegnsetting) er i stedet anført i det tekstkritiske noteapparatet. Ved feil eller mulige feil som kan gi mening i konteksten, gir HIS referanser til parallellsteder i renskriften som har et annet ord, jf. noten om «Klagen» (bl. 2v), som i renskriften er skrevet «Klangen» (bl. 35v). Endringer som ikke er gjort ferdig, jf. bl. 21r hvor «tordned» er tilføyd uten at «lød» er strøket, anses ikke som tekstfeil og suppleres derfor ikke med tekstkritisk note, men det gis metriske kommentarer til steder hvor uavklarte endringer forstyrrer metrikken, jf. ovenfor. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er heller ikke rettet eller kommentert i HIS. Forventningene til ortografisk og grammatisk riktighet må nødvendigvis være mindre ved manuskripter enn ved trykte skrifter, som er gått gjennom flere normerings- og kontrollinstanser.
Egenhendig leggnummerering 4–10 på bl. 6r, 10r, 14r, 18r, 22r, 26r og 30r (i II) gjengis i den ederte tekstens venstremarg. Referanser til manuskriptets foliering er plassert i yttermarg.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1850, HIS 1k, 34–40. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
KBK NKS 2869, 4°, 1 ble første gang trykt i 1907 i Karl Larsens utgave Henrik Ibsens episke Brand (Ibsen 1907). Utgaven skapte debatt (jf. Forskningshistorisk diskusjon av genesen og Ibsens ufullførte og forkastede manuskript ovenfor). Larsens utgave innledes med en redegjørelse for hvordan manuskriptet ble funnet, og hvordan utgivelsen kom i stand. Innledningen inneholder dessuten en beskrivelse av manuskriptet og en analyse av Ibsens håndskrift. Larsens utgave er en synoptisk og diplomatarisk utgave av manuskriptet (replikkutkastet i del IV inngår ikke i teksten). Larsens oppsett er oversiktlig og med tydelige markeringer av skiftene mellom kladd, renskrift og Larsens transkripsjon (ved hjelp av skriftsnitt og skarpe klammer osv.). Parallelle versjoner presenteres side ved side. Der det bare finnes kladdeversjon, renskriver Larsen teksten og gjengir sin transkripsjon som parallelltekst til Ibsens kladd. Der det bare finnes renskrift, presenteres denne fortløpende uten parallelltekst. Variasjonen mellom versjonene markeres med understrekninger i gjengivelsen av kladdene. Ibsens egne endringer i kladdene settes i petit i parentes. Omplasseringer markeres som i manuskriptet med tall. Uleselig tekst markeres med spørsmålstegn i parentes. Tynn understrekning markerer endringer gjort med annen blekkfarve. Larsen opplyser med ett unntak om tilføyde og strøkne strofer i fotnoter. Unntaket er den tilføyde strofen «Sorgen sidder som Dronning prud» (tilføyd vertikalt i venstre marg på bl. 10r), som ikke er bemerket. Ibsens rettelser i renskriftene er ikke tatt med. Teksten inneholder få avskriftsfeil. Utgiveren har rettet åpenbare feil. I kladdedelene er noen utgiverrettelser markert med skarpe klammer (f.eks. «Bland» for «Blandt», s. 78, «Kaft» for «Kraft», s. 104), mens øvrige utgiverrettelser både i kladder og renskrift er stilltiende (f.eks. «Sporget» for «Sproget», s. 114, «Hans» for «Han», s. 163, «Godfolk» for «Godtfolk», s. 176). Det ser ikke ut til å ligge noe prinsipielt til grunn for hvilke rettelser som er gjort stilltiende, og hvilke som er markert. Larsen gjengir del IV i faksimile på s. 29 og transkriberer teksten på s. 191 i forbindelse med diskusjonen av genesen. Etter selve manuskriptteksten har Larsen en lengre redegjørelse for manuskriptets genese, Ibsens arbeidsmetode, Ibsens gjenbruk av stoffet i Brand og Peer Gynt samt av Ibsens litterære forelegg og andre kilder.
Manuskriptet er også trykt i ES 2, [5]–62. ES har en annen inndeling av manuskriptet enn Larsen: A.a svarer til II–III, A.b svarer til V–VI, og A.c svarer til I. Del IV er kalt B.a og regnes som en del av manuskriptene til Brand (B.b er KBK Collin 262, 4°, I.1.1, arbeidsmanuskriptet til Brand, som omtales samme sted) (ES 3, [396]–97). I ES er teksten ordnet i den rekkefølgen diktene har i renskriften, og materialet er satt sammen til én sammenhengende tekst. Der det finnes en versjon i renskriftsform, bruker ES denne, og der det ikke finnes, settes deler fra kladdene inn. De tre strofene Ibsen strøk i kladdene, er tatt med i ES’ tekst. Ibsens øvrige endringer er ikke markert i teksten. ES presenterer dermed en kontaminert tekst. ES grunngir valget av tekstpresentasjon med at Larsens utgave gjengir materialet i dets helhet (ES 3, 398). Teksten inneholder få avskriftsfeil. Utgiverne har rettet åpenbare feil stilltiende (f.eks. «vordi» for «vorde», s. 35, «Hans» for «Han», s. 54), og de har rettet i bruken av anførselstegn. ES redegjør for manuskriptet i b. 3, [396]–412, med «Enkeltheder fra manuskripterne» på s. 404–407. Her er de to første strofene til «Fra Modningstiden» i del I (bl. 3r) gjengitt, videre et utvalg av Ibsens egne endringer i manuskriptet (med bemerkning om hvilke strøkne strofer som er tatt inn i teksten), samt replikkutkastet i del IV. ES trykker dessuten «Till de medskyldige» på grunnlag av I, bl. 1–2; «Ejnars sang» («Agnes, min dejlige Søster / sig hvorfor dit Hjerte slaar») på grunnlag av renskriften, bl. 44; og «Brands bøn» («Herre, gjør mig paa Smerte rig») på grunnlag av renskriften, bl. 45 (ES 1, 205–09). Opplysninger om disse finnes i ES 3, 345–46. Under overskriften «Særlige oplysninger» (ES 3, 412) gis det noen få realkommentarer og litterære henvisninger.
Manuskriptet er siden trykt i HU 5, [363]–[422]. HU bygger på ES, men har egne betegnelser: A.a–A.c kalles a–c, og B.a kalles d (HU 5, 427–29). HIS antar at HU har brukt ES’ tekst som grunnlag for sin utgave, selv om dette ikke blir sagt eksplisitt i HU. Forskjellene mellom de to utgavene er minimale, og som eksempel på en ny feil i HU kan nevnes «hele Hunger» for «hede Hunger» (HU 5, 421). HU beskriver manuskriptet (426–29) og gir et utvalg av Ibsens egne endringer, med opplysning om hvilke strøkne strofer som er tatt inn i teksten (431–44). HU trykker I i sin helhet og gjengir replikkutkastet i del IV (444–47). I bind 14 trykker HU dessuten «Till de medskyldige» på grunnlag av I (bl. 1–2) samt «Ejnars sang» og «Brands bøn» på grunnlag av renskriften (bl. 44 og 45) (HU 14, 309–13). I tillegg trykker HU Ejnars og Agnes’ sang («Agnes, min dejlige sommerfugl, / dig vil jeg legende fange», bl. 7v–8r og 42v–43r) under tittelen «Agnes» (HU 14, 353–54). Sangen finnes i både [Episk Brand] og Brand, og selv om det er noen forskjeller mellom versjonene,Oversikt over forskjellene: [Episk Brand] (bl. 42v–43r) har i 1. strofe, 3. l. «Nætt» for Brands «Garn», tilsvarende 2. strofe, 2. l. «Blomsterne» for «Lyngtoppen», 3. l. «Sven» for «Gut», 3. strofe, 3. l. «saa lidet» for «visst aldrig», 5. strofe, 4. l. «lystigste» for «gladeste» (HIS 5, s. 204). gjengir HU sangen på grunnlag av Brand og oppgir at den finnes både i [Episk Brand] og i Brand (HU 14, 312–13).
