Henrik Ibsens skrifter

Studerte 1844–47 i Bonn og Leipzig. 1847 i prøyssisk militærtjeneste. Gikk 1848 ut av aktiv tjeneste. Reiste 1849 til Norge, fra Kristiania over fjellet til bl.a. Lærdal og Skjolden og tilbake gjennom Telemark (dagboken fra turen, Tagebuch für Norwegen 1849, ble utgitt 1992). Deltok i krigen mot Danmark 1849 og mot Frankrike 1870–71. Overtok 1866 styret av Sachsen-Meiningen etter at Preussen hadde tvunget hans far til å gå av, og utviklet staten til en liberal mønsterstat med utvidet folkeskole, skille mellom kirke og skole, valgrettsreform o.a. Støttet Tysklands samling og innføringen av keiserdømme. Særlig kjent som «Theaterherzog»: Gjennomførte fra 1866 reformer av Herzogliches Hoftheater in Meiningen, som tok utgangspunkt i de originale tekster, gjorde slutt på dyrkelsen av virtuositet og fremmet det enhetlige ensemblespill, la vekt på store massescener og søkte å skape historisk sannferdige scenebilder. Han innførte sammen med sin tredje hustru Ellen Franz (Freifrau von Heldburg) også en ny form for instruksjon av skuespillerne, samtidig som han tegnet kostymer og sceneskisser. Meininger Hoftheater vakte 1874 stor oppmerksomhet med Shakespeares Julius Cäsar i Berlin. Fortsatte deretter til 1890 med gjestespillturneer i hele Europa under ledelse av Ludwig Chronegk, og fikk gjennom disse stor betydning for utviklingen av europeisk teater (NDB). Arrangerte 30. januar 1876 en prøveforestilling av Die Kronprätendenten (Kongs-emnerne), den første oppførelse av et Ibsen-stykke på en tysk scene, og spilte det samme sommer i Berlin. Hoftheater i Meiningen satte senere opp Nora oder Ein Puppenheim januar 1886, Gespenster 21. desember 1886, med Ibsen til stede, og Die Wildente oktober 1896 (Rep.base).