Henrik Ibsens skrifter

Susanna Ibsens stemor. Hennes foreldre tilhørte Fredericias allmue. Finansiert av pengegaver studerte hun 1840–42 til lærerinne i København. Etter en ulykkelig kjærlighetshistorie og med mistanke om at hun var gravid, tok hun 1842 imot tilbud om å være guvernante for prost og stortingsmann H.C. Thoresens fem barn på Herøy prestegård på Sunnmøre. Fødte 16. juni 1843 i København en gutt, Axel Peter Jensen, som ble satt bort til en stiftelse. 13. oktober samme år giftet hun seg med Thoresen på Herøy. Han hadde 17. juli 1843 fått sokneprestembete ved Korskirken i Bergen, men familien flyttet dit først juli 1844. Fikk fire barn i ekteskapet med Thoresen: 1844 Sara, 1846 Thomas, 1849 Dorothea og 1851 Axel. Både hun og Thoresen hadde samtidig kontakt med Axel Peter og besøkte ham i København, uten at ektemannen fikk rede på farens identitet. Fra 1851 tok Axel Peters far, islendingen Grímur Thomsen, seg av ham som sin pleiesønn. I Bergen 1844–61 var Thoresen-hjemmet et kulturelt sentrum, der litteratur og teater ble dyrket. I Ibsens tid ved Det norske Theater i Bergen fikk Magdalene Thoresen 19. desember 1852 anonymt oppført Et Vidne, et historisk drama fra Christian 4.s tid, 15. april 1853 enakteren Kongedatterens Bøn og 2. mai 1855 vaudevillen Hr. Money, senere (2. januar1860) det fireakters dramaet Lys og Skygge. Ingen av dem gjorde lykke, og de forble utrykte. Etter suksessen med Gildet paa Solhoug 2. januar1856 ble Ibsen, muligens for første gang, invitert til Thoresen-familien. Samme vår ble han forlovet med Susanna, og 18. juni 1858 giftet de seg, tre dager etter H.C. Thoresens begravelse. Samme år fikk Ibsen Botten-Hansen til å trykke Magdalene Thoresens første fortelling «En Aften i Bergen» i Illustreret Nyhedsblad. 1857–58, da hennes mann var dødssyk, møtte hun den nye, 13 år yngre, teatersjef Bjørnson. De var tiltrukket av hverandre, men Bjørnson valgte til hennes store skuffelse å inngå forlovelse med Karoline Reimers. 1861–66 bodde hun i København, der hun på enkepensjon også forsørget sin mor, og der hun ble venninne med Johanne Luise Heiberg. 1862 publiserte Hegel hennes første bind Fortællinger, som Ibsen anmeldte i Illustreret Nyhedsblad (1863 nr. 1), 1864 Signes Historie, som ble oversatt til flere språk, og 1868 Solen i Siljedalen, alle med emner fra norsk bondeliv. 1866 skrev G. Brandes et essay om henne. 1866–69 bodde hun på ny i Norge og prøvde å bli anerkjent som norsk forfatter. Bidro 1867 i samlingen Ved Løvfaldstid med «Min Bedstemoders Fortælling» . I skildringen av forholdet mellom en 30-årig enke og en ung mann så Bjørnson sitt eget forhold til henne utlevert og brøt med henne. Novellen ble skarpt angrepet også av blant andre C. Petersen. 21. desember 1867 holdt hun som første kvinne i Norden offentlig opplesning fra egne verker. Etter 1869 å ha fått avslag på søknad om støtte både fra regjeringen og fra vitenskapsselskapet i Trondheim forlot hun Norge for godt. 27. april 1870 fikk hun anonymt oppført Et rigt Parti på Det kongelige Theater i København. Samme år kom skuespillet ut som bok. 20. mai ble det oppført under hennes navn på Christiania Theater. Ibsen skrev rosende om det og oppfordret henne til å sende det til Stockholm, der det ble oppført på Kongl. Dramatiska Theatern 19. september 1871. Sommeren 1871 reiste hun på Sunnmøre med utgangspunkt i sitt gamle hjem på Herøy og publiserte 1872 Billeder fra Vestkysten af Norge. Søkte 1871, 1872 og 1873 stipend til utenlandsopphold fra det norske kirkedepartementet, men ble de to første gangene stilt bak J. Lie. Den siste gangen hun søkte, ble ingen diktere tildelt stipend. Opptrådte med forelesninger av egne arbeider, bl.a. våren 1874 i Sverige. 1876–79 i Zürich sammen med sønnen Axel. Via München reiste hun deretter til Italia, der hun tilbragte vinteren 1879/80. Publiserte 1873 Nyere Fortællinger, 1877 Inden Døre : Skuespil i tre Handlinger (oppført på Christiania Theater 1877 og på Det kongelige Theater i København 1878), 1877 Livsbilleder, 1879 Kristoffer Valkendorf og Hanseaterne : historisk Skuespil i fem Handlinger (uoppført) og samme år Herluf Nordal : en Fortælling fra det forrige Aarhundrede. 1881 døde sønnen Axel. Juni 1881 – juli 1882 oppholdt hun seg hos datteren Dorothea Falsen i Finnmark og var på ny i Finnmark sommeren 1885. Utgav etter disse reisene Billeder fra Midnatsolens Land (1884–86, 2 b.). Ellers bosatt i København med sommeropphold i Gilleleje i Nordsjælland. 1891 tildelt årlig understøttelse på 800 kroner av den danske Rigsdag. 1894 besøkte hun Norge siste gang. Publiserte i 1890-årene en rekke samlinger med fortellinger (1891, 1893, 1895, 1897), dessuten skuespillet En Udflytning (1897). Ved 80-årsdagen 1899 ble hun hyllet i et eget nummer av tidsskriftet Kvinden og Samfundet, med bidrag fra en rekke skandinaviske forfattere (HFL; NBL; NBL 2. utg.). Publiserte 1901 «Om Henrik Ibsen og hans hustru» (Juleroser (København), 28–29). Magdalene Thoresens Brev (3 b.) ble utgitt 2009 av Jorunn Hareide.