Henrik Ibsens skrifter

Hans litterære produksjon omfatter historie, teologi, mytestudier, salmer, dikt, oversettelser m.m. Opplevde 1823–24 et dikterisk og teologisk gjennombrudd. Hans nye såkalte kirkelige anskuelse ble 1825 lansert i et heftig motskrift til H.N. Clausen. Den etterfølgende strid resulterte i at Grundtvig 1826 ble idømt livsvarig sensur (opphevet 1837). Grundtvig argumenterte for at Guds tale til mennesket ikke først og fremst er å finne i det skrevne bibelord, men i det hørbare, muntlige ord som blir fremsagt ved dåp og nattverd og i trosbekjennelsen, som hans tilhengere senere hevdet var overlevert direkte fra den oppstandne Kristus til apostlene. Ble også opptatt av å fremheve menneskelivets egenverd og den intime forbindelsen mellom det menneskelige og det kristelige: «Menneske først – og kristen saa». Prinsippet om «folkelig undervisning for livet» bygget på det levende, talte ord i morsmålet og ble grunnlaget for folkehøyskolebevegelsen, en bevegelse Grundtvig selv forholdt seg ambivalent til. 1846 ble hans kirkesyn angrepet av S. Kierkegaard som uttrykk for naiv objektivisme. 1851 besøkte Grundtvig Norge etter invitasjon fra Det Norske Studentersamfund. Skrev 1864 Trøstebrev til Danmark etter krigsnederlaget (DBL).