Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Tekstredegjørelse til Catilina, 2. versjon
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS' hovedtekst, er førstetrykket fra 1875. (Om forholdet til den første hovedversjonen HIS utgir, Catilina 1850, se avsnittet Tilblivelse .)
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det kollasjonert følgende eksemplarer:
  • Deichmanske biblioteks eksemplar (*Ib8c 5 ex)
  • Nasjonalbibliotekets eksemplar (74ga05815)
  • Vigdis Ystads eksemplar
Det er ikke avdekket satsintern variasjon (endringer foretatt under trykkeprosessen i samme opplag) i teksten i de tre eksemplarene.
Nr. 1 er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.
INNBINDING, FORSATSBLAD OG OMSLAG.
Boken er beskåret og bundet inn sammen med omslagsbladet. Innbindingen er bibliotekets egen, solid, utført i rødt kunstskinn med gulltrykk på ryggen. Rectosiden av fremre og versosiden av bakre forsatsblad har bibliotekets emblem i symmetrisk mønster. Versosiden av fremre og rectosiden av bakre forsatsblad er blanke, ensfarvet grågrønne. Omslagsbladene er grønne; fremre omslag har tittel og kolofon på rectosiden og forlagsreklame på versosiden; bakre har forlagsreklame på begge sider.
FORMAT OG PAGINERING.
Boken består av ni ark falset i oktavformat (8 blad, 16 sider pr. ark), ca. 112 x 170 mm.Målene gjelder bokens blad, bredde x høyde. Arksignaturene 2–9 (tekst: «Henrik Ibsen: Catilina») finnes på s. 17, 33, 49, 65, 81, 97, 113 og 129. Bokens omfang er 144 sider. Pagineringen er med arabiske tall, inkluderer smusstittel s. [1], blank s. [2], tittelside s. [3], blank s. [4] og går fra side 6 til 140. Teksten «Forord» står på s. [5]–12, nytt tittelblad følger på s. [13], rollelisten s. [14]. Dramateksten begynner på s. [15]. S. [141]–[144] inneholder forlagsreklame. På s. [48] og [96] begynner nye akter, og pagineringen er utelatt.
TYPOGRAFI.
Smusstittelen, forordets overskrift og tittelen på tittelbladet s. [13] er midtstilt i et fett snitt. Initial er brukt i forordet. Rollelisten er venstrestilt, rollenavnene er uthevet ved sperring. Rollenavn og aktoverskrifter er satt i samme grad som replikkene, men er uthevet ved sperring. Sceneanvisninger er satt i en mindre grad enn forordet og replikkene. Sceneanvisninger står i parentes. Mellom akt- og sceneoverskrifter og etter sceneslutt brukes enkel skillestrek av varierende lengde. Ved aktslutt brukes dobbel finalstrek. Pagina er plassert i overmarg med en kort strek under.
Trykkvaliteten er god, men noen få steder litt svak, med den følge at punktum enkelte steder ikke er synlig. Det er et lite antall typografiske mangler og inkonsekvenser, som er rettet stilltiende i HIS' hovedtekst.
PAPIR OG TILSTAND.
Papiret er solid, noe gulnet, med flere små, brune flekker. Gullpregene er noe slitt. Det finnes enkelte innbrettede hjørner som følge av skjev beskjæring. For øvrig er eksemplaret i god stand.
ØVRIGE TEKSTKILDER
Det er bevart tre egenhendige manuskripter til Catilina 1875: et utkast til forordet, NBO Ms.4° 1938:1, en påbegynt renskrift, NBO Ms.4° 1938:2, og et trykkmanuskript, NBO Ms.4° 1395 (se Manuskriptbeskrivelse). Utkastet til forordet og den påbegynte renskriften inneholder noen egenhendige rettelser og endringer av mindre omfang og avviker i liten grad fra trykkmanuskriptet. Dette har noen få stilistiske ulikheter som «savnede» for «manglede» og «erindrede» for «mindedes» i de to øvrige kildene. I trykkmanuskriptet har Ibsen foretatt en del rettelser som er tatt til følge i grunnteksten. Med unntak av avvik i tegnsettingen er det likt med grunnteksten.
I ES (3, 377) bemerkes det som eiendommelig at noen få formuleringer som er endret i det bevarte manuskriptet til Catilina 1850 (NBO Ms.4° 936), har funnet veien til Catilina 1875 i sin urettede, strøkne form. F.eks. er i NBO Ms.4° 936 «Ja under Venskabs maske!» rettet til «Blandt dine Venner», som tilsvarer teksten i Catilina 1850, mens Catilina 1875 og trykkmanuskriptet NBO Ms.4° 1395 har «Forrådt bag venskabs maske!». ES gir ingen forklaring på dette; HU (1, 216) gjentar opplysningen, og føyer til at Ibsen ikke har hatt tilgang til NBO Ms.4° 936. Det er lite trolig at han har hatt det nå tapte trykkmanuskriptet til Catilina 1850 for hånden under bearbeidelsen av Catilina 1875. I et brev til Ole Schulerud 5. januar 1859 ber han riktignok om å få Catilina-manuskriptet tilbake (hvilket sies ikke), men om Schulerud faktisk returnerte noe manuskript, vet vi ikke. Det kan imidlertid ikke utelukkes at Ibsen har hatt erindringer om de opprinnelige formuleringene, særlig siden det dreier seg om tekst i bunden form.
I Ibsens levetid kom Catilina 1875 også ut i 1891 og i 1898. Avvikene mellom utgavene i 1875, 1891 og 1898 angår mindre endringer i stavemåte, tegnsetting og enkle (rettede og nye) trykkfeil.
I tillegg til HIS' hovedtekst finnes en diplomatarisk gjengivelse samt fotografisk faksimile av grunnteksten. De øvrige tekstkildene gjengis diplomatarisk (og for manuskriptene: med faksimile), med mulighet for søk og sammenligning. Her finnes også en metrisk analyse av teksten.
HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Ved emendasjoner er også de øvrige tekstkilder fra Ibsens levetid blitt konsultert. Egenhendighet er gitt prioritet.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i Catilina 1875 er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer. Ibsen hadde dessuten sluttet seg til anbefalingene fra det nordiske språkmøtet 25.–30. juli 1869, også de valgfrie (f.eks. dobbel konsonant for å markere kort vokal). Dette gjør at de to hovedversjonene av Catilina er svært ulike i ortografien.
Ibsen beholder i Catilina 1875 i noen tilfeller også eldre skrivemåter (f.eks. «foer» i stedet for språkmøtets anbefalte «fór»), og i valget mellom det gjeldende «Heelt anderledes» og det anbefalte «Helt anderledes» går han tilbake til det eldre «Hel anderledes». Det er få norvagismer, men noen finnes, f.eks. «ved sidste blinket ifra vestens sol», med dobbel bestemmelse og utelatt foranstilt artikkel. Den avvikende formen «Allebroger» (for «Allobroger») holder Ibsen fast ved her som i Catilina 1850.
I rollelisten står «En olding» oppført, mens dramateksten har «En gammel Soldat» og «Soldaten». Det er trolig en forglemmelse som henger igjen fra Catilina 1850. Et lignende tilfelle er «Sullas genfærd» i rollelisten. Det dukker opp «i lignelse af en olding i rustning og toga» og som «Et skyggebillede» og «Skyggen» .
Alle tekstkilder til Catilina 1875 har formen «Germanniens» . MU hevder at «nn skyldes en falsk, forlængst forladt tydning (Geir-mann); lat. Germani» og retter derfor til «Germanien» og «Germaner». Men mer sannsynlig er det nok at Ibsen kan ha hentet inn -nn- fra et analogt ord, kanskje «alemanner». Endelig skal det nevnes at Ibsen har valgt formen «trær» for «træer». Rimordet er «der», og ODS skriver at ordet undertiden skrives «trær».
I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert sceneanvisninger som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, f.eks. når de markerer sceneskift, og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som har karakter av ornament alene, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.
Tekstfeilene i Catilina 1875 angår manglende punktum på steder der det er satt av plass til slike (rettet stilltiende i samsvar med HIS' standardisering, se ovenfor), samt ett tilfelle av spørsmålstegn for utropstegn (der vi retter i tråd med MU 5, 5). Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS. Rettelsen er anført i det tekstkritiske noteapparatet. En mulig feil som ikke kan rettes entydig, er også anført i noteapparatet.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1875. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
I MU og SU er Catilina 1875 trykt i de respektive b. 1 (i SU er Catilina 1850 trykt i b. 7). I HU er begge hovedversjonene trykt i b. 1.
ES (som ikke trykker Catilina 1875) samt MU, SU og HU har tekstkritiske bemerkninger til Catilina 1875. Kommentarene dreier seg vesentlig om forholdet mellom Catilina 1850 og 1875. Hverken ES, MU eller SU omtaler manuskriptmaterialet til Catilina 1875, ettersom dette ikke var kjent for utgiverne. (HU omtaler NBO Ms.4° 1938:1 og 2, og utgiverne har visst om, men ikke hatt tilgang til trykkmanuskriptet NBO Ms.4° 1395, se HU 1, 216.)
MU kommenterer rettelser som er foretatt. I HU er Catilina 1875 stilltiende rettet noen få steder i tegnsettingen.