Nedlastbare filer: | ||
Kildekode |
Tekstredegjørelse til Kjæmpehøien, 1. versjon
TEKSTKRITISK REDEGJØRELSE
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS' hovedtekst, er en
ikke-egenhendig sufflørbok fra Christiania Theater,
NBO Ms.8° 2586, trolig ført i pennen av Jens
Cronborg. (Om forholdet til den andre hovedversjonen HIS utgir,
se avsnittet Tilblivelse under omtalen
av Kjæmpehøien 1854.)
Når det ikke finnes førstetrykk, men
manuskript fra Ibsens levetid, legger HIS som hovedregel vekt
på graden av egenhendighet ved valget av grunntekst.
Når det gjelder sufflørbøker,
som HIS benytter som grunntekst i de tilfeller der hverken trykk
eller egenhendig manuskript finnes, spiller også
nærheten til førsteoppførelsen
en viktig rolle – som den tekst som først
ble presentert for et publikum. I HIS er
sufflørbøker grunntekst for Kjæmpehøien 1850,
Sancthansnatten 1853 og Olaf Liljekrans 1857.
Teaterhistoriske studier (Berg 2003 og 2004) viser at
sufflørbøkenes tekst av produksjonsmessige
grunner, bl.a. kort prøvetid og derav
følgende sterk suffløravhengighet, kom til
å ligge svært nær opp til den
teksten som ble fremført på scenen. Derfor
kan den betraktes som en første publisering, om enn
naturligvis av teksttypologisk annen art enn den
første trykte offentliggjøring.
Sufflørbøkene skiller seg altså
ut både fra de trykte grunntekstene i HIS og fra de
egenhendige manuskriptgrunntekstene, som foreligger ved brev og
ufullførte dramaer.
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Det finnes ingen trykk fra Ibsens levetid. (Om manuskriptmaterialet, se Manuskriptbeskrivelse.)
ØVRIGE TEKSTKILDER
Det finnes ingen andre bevarte manuskripter til Kjæmpehøien 1850.
I tillegg til HIS' hovedtekst finnes en diplomatarisk og
søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av
grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her finnes
også en metrisk analyse av teksten.
HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Håndskriften i grunnteksten er som regel lett leselig.
Noen steder er det ved første bokstav vanskelig
å avgjøre om den er en minuskel eller
majuskel. Dette gjelder særlig d og D. En variant
som ligner mest på en minuskel, brukes
gjennomgående på steder hvor man forventer
majuskel, det vil si først i verslinjer og i
tiltaleordet Du. Siden øvrige
verslinjer begynner med majuskel, og tiltaleord også
vanligvis har majuskel, blir denne d
transkribert som majuskel. Forkortelsen m̅ for
-mm- i ordet gammel i
rollelisten er oppløst i hovedteksten.
Enkelte ord er delvis understreket med blyant, muligens for
å markere trykk/betoning (f.eks. under nt i «Pynt», NBO Ms.8°
2586 s. 11, tredje linje nedenfra; under a i «ha», s. 11, siste linje;
under e i «sveget», s. 25,
åttende linje ovenfra; under i
i «Time», s. 34, siste linje). Dette er ikke
gjengitt i HIS' hovedtekst.
Ved sideskift i manuskriptet er rollenavn nederst på
siden gjentatt øverst på neste side, slik at
to identiske rollenavn følger på hverandre.
Dette er en boktrykker- og leserveiledning parallelt med
kustoder i eldre trykk. I alt er det ni slike tilfeller i
manuskriptet. I HIS' hovedtekst fjernes denne
dubleringen, og tilfellene bemerkes i noter. Det er tre
tilfeller av feil/manglende innrykk ved verslinje delt mellom
replikkinnehavere. Dette er rettet stilltiende i hovedteksten.
En ukjent hånd har med blyant strøket ut
«af Brynjolf Bjarme» på tittelbladet
samt utført to mindre rettelser, noen
understrekninger og skriblerier i margene. Disse er markert
særskilt i den elektroniske, men ikke i den trykte hovedteksten.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i Kjæmpehøien 1850 er,
som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer.
I HIS er tegnsetting standardisert på
følgende måte: Etter titler, overskrifter
og rolleinnførsler i rollelister samt
replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn
(punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger
først i akt og scener, i frittstående
sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter
rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har
gjennomgående fått stor forbokstav og
avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger
har beholdt eventuelle «indre» parenteser.
Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av
replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som
frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert sceneanvisninger som
står til slutt i replikk (ikke
frittstående), begynner med liten forbokstav og
avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som
følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke
parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon,
f.eks. når de markerer sceneskift, og sceneskiftet
ikke er markert på annen måte. Skillestreker
som har karakter av ornament alene, er ikke gjengitt.
Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke
forsøkt imitert i HIS. I sufflørbokens
sceneanvisninger er skråstreker med kolon e.l.
innenfor brukt i stedet for vanlige parentesbuer, eks.:
«/: hæftigt :/». I
HIS er disse transkribert som parentesbuer.
Tekstfeilene i Kjæmpehøien 1850
angår som regel feilstaving. Som ved de
øvrige sufflørbok-grunntekstene er det
rettet i tekstfeil etter HIS' definisjon av tekstfeil
for trykte skrifter, men med større forsiktighet,
ettersom grunnteksten er et håndskrift. Alle rettelser
er anført i det tekstkritiske noteapparatet. Mulige
feil og feil som ikke kan rettes entydig, er også
anført i noteapparatet. Vakling i ortografi og
interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis,
er ikke rettet i HIS. «Sjæl» er f.eks.
dels skrevet med tydelig j, dels med i (jf. eks. på «Sjæl»
,
,
,
, og «Siæl»
,
og
).
Tekstendringer i manuskriptet (tilføyelser,
strykninger, erstatninger og omplasseringer) er i sin helhet
gjengitt som variantapparat i noter. I Kjæmpehøien 1850 er
slike endringer få og uten større omfang.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens
språk vises det til en redegjørelse i
innledningen til Catilina 1850.
Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS
i registerbindet.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
Kjæmpehøien
1850 ble utgitt første gang i 1917 av Martin B. Ruud
i Scandinavian Studies and Notes
(1917, 313–37). Utgiveren har endret majuskel til
minuskel ved linjens begynnelse. Teksten inneholder en del
avskriftsfeil. Senere er stykket utgitt i HU 1, med flere
rettelser (overveiende supplering av manglende punktum i
sceneangivelser og ved rollenavn), dels stilltiende, dels kort
kommentert (HU 1, 311).