Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Tekstredegjørelse til Kjæmpehøien, 2. versjon
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS' hovedtekst, er førstetrykket fra 1854, føljetong i Bergenske Blade, 7. årgang, nr. 9–12. Første scene er trykt i nr. 9, søndag 29. januar; annen scene i nr. 10, onsdag 1. februar; tredje og fjerde scene i nr. 11, søndag 5. februar; femte og sjette scene i nr. 12, onsdag 8. februar. (Om forholdet til den første hovedversjonen HIS utgir, Kjæmpehøien 1850, se avsnittet Tilblivelse.)
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Ved tekstetableringen er det benyttet følgende eksemplar av Bergenske Blade:
Bergen Offentlige Biblioteks eksemplar (q078.1 B)
Det har ikke vært mulig å fremskaffe flere eksemplarer av Bergenske Blade, 7. årgang, nr. 9–12. (Ukomplette årganger er tilgjengelige ved noen biblioteker.)
INNBINDING.
Hele årgang nr. 7 fra 1854 er bundet sammen. Bindet har brun skinnrygg med gulltrykk og teksten «Bergenske Blade 7. årgang 1854».
FORMAT OG PAGINERING.
Hver avis består av ett ark falset i folioformat (to blad, fire sider pr. ark), ca. 280 x 365 mm.Målene gjelder avisens blad, bredde x høyde. Sidene er upaginerte, de tre spaltene er unummererte. Kjæmpehøien er plassert som kjellerføljetong, adskilt fra den ovenstående teksten med en tykk skillestrek. Føljetongdelene innledes med fullstendig tittel: «Kjæmpehøien. Dramatisk Digtning i een Act af Henrik Ibsen». Første føljetongdel avsluttes med «(Fortsættes)». I annen og tredje føljetongdel suppleres undertittelen med «(Fortsættelse fra forr. No.)» og avsluttes med «(Fortsættes)». I siste føljetongdel suppleres undertittelen med «(Slutning fra forr. No.)».
TYPOGRAFI.
Teksten i Kjæmpehøien 1854 er satt i fraktur. En faksimile av tittelteksten med rollelisten gjengis i illustrasjon s. . Initial er brukt ved tittelen, som er midtstilt i et fett snitt. Sceneoverskrifter og rollenavn er midtstilt, rollenavn i tillegg i et fett snitt. Sceneanvisninger i replikk står i parentes og har ellers varierende oppsett. Det er brukt samme grad i sceneoverskrifter, sceneanvisninger, rollenavn og replikktekst. I nr. 10, 11 og 12 står føljetonghenvisninger i parentes etter tittelen, etterfulgt av en skillestrek. I nr. 9, 10 og 11 står føljetonghenvisninger i parentes til sist i tekstdelene, etterfulgt av en skillestrek. Skillestreker er for øvrig plassert etter tittelen, rollelisten og etterfølgende sceneanvisning, før første scene og før en fotnote fra redaksjonen (nederst i første spalte i nr. 9), samt som finalstrek. I tråd med konvensjonen har de versifiserte deler av teksten majuskel i første ord i linjen.
Trykkvaliteten er jevnt god. Det finnes noen typografiske avvik, f.eks. manglende fet skrift eller feilaktig sperring ved uthevning av rollenavn, feilaktig fet skrift ved normal replikktekst, noen typeskader og snudde og forbyttede typer (f.eks. Blauka for Blanka). Det er ett tilfelle av manglende innrykk ved verslinje delt mellom replikkinnehavere. Slike typografiske feil er i HIS' hovedtekst rettet stilltiende.
PAPIR OG TILSTAND.
Papiret er gulnet avispapir av varierende tykkelse (tynnere for hver utgave) med (tiltagende) gjennomslag. Bindet er noe slitt.
ØVRIGE TEKSTKILDER
Fra førsteoppførelsen av Kjæmpehøien i Bergen 2. januar 1854 er det bevart én sufflørbok, Sufflørbok brukes her om scenemanuskript som inneholder hele teksten, i motsetning til rollehefter, også om det ikke kan påvises at boken har vært brukt til suffli. NBO Ms.4° 1107, og ni rollehefter, TarkUiB NT238r (se Manuskriptbeskrivelse).
Det er ikke usannsynlig at sufflørboken har vært benyttet som trykkmanuskript; forskjellene mellom grunnteksten og sufflørboken er små og omfatter enkle rettelser (og enkelte nye feil) i den trykte teksten. Det er likevel noen avvik som enten kan tyde på at avistrykket har hatt et annet, ukjent forelegg, eller at sufflørboken er blitt rettet under setting (uten markering i teksten). Noen få ord i grunnteksten finnes ikke i de andre kildene, f.eks. «Aftentide» (1. scene) for «Solnedgang» i manuskriptene. En rettelse i siste sceneanvisning, 1. scene («til Venstre» for «tilhøire/til Høire») kan også skyldes en slik bearbeidelse før eller under trykk, i likhet med grunntekstens skrivemåte «Mjølner» (6. scene), der de øvrige kildene har «Mjølnir». Det er dessuten brukt understøttende e i større grad i sufflørboken (eks. «staaer») enn i grunnteksten («staar»).
I rolleheftene finner vi noen endringer som går utover enkle rettelser: I Asgauts rollehefte er Gandalfs siste replikk på s. 8 og Vikingernes replikk på s. 9 strøket. I Gandalfs rollehefte er interpunksjon og ord rettet gjennomgående, og noen ord er understreket. At Ibsens egenhendige endring på s. 44 i sufflørboken ikke er tatt hensyn til i rolleheftene, betyr at de er skrevet tidligere. Men endringer i rollehefter og sufflørbok kan ha foregått parallelt i den korte prøveperioden, uten at de ble gjensidig ajourført. Dessuten kan endringer i sufflørboken ha kommet til ved oppførelsen i 1856. Det er derfor vanskelig å vite om det er sufflørboken eller rolleheftene som reflekterer førsteoppførelsens tekst.
Verket ble senere trykt i FU 10, her under tittelen Kæmpehøjen : dramatisk digtning i en akt. Tekstgrunnlaget i FU er trolig NBO Ms.4° 1107. Dette valget skyldes at 1854-årgangen av Bergenske Blade allerede den gang var svært sjelden: «den findes ialfald ikke i noget offentligt bibliotek hverken i Bergen eller i Christiania, og den her foreliggende udgave har derfor måttet foretages efter en afskrift i Bergens teaterbibliotek» (FU 10, III). Utgiveren har foretatt en ortografisk modernisering i tråd med den rettskrivning Ibsen fulgte etter 1869. Siste utgave i Ibsens levetid kom i 1904 (København – Kristiania, Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag), trykt sammen med Olaf Liljekrans. Satsen er her identisk med FU, med unntak av teksten i arksignaturen. (I FU er den « henrik ibsens samlede værker. X ». I utgaven fra 1904 lyder den «Henrik Ibsen: Kæmpehøjen».)
Forskjellene mellom FU, den satsidentiske 1904-utgavens tekst og sufflørboken er av ortografisk karakter (en følge av moderniseringen), slik at vi i de to senere utgavene ikke finner eldre stavemåter som «Skjald» (men «skald»), heller ikke dobbeltskrivning av lang vokal (f.eks. presensformen «seer»; «ser» etter modernisering), flertallsbøyning av verb eller understøttende e. I FU og 1904-utgaven er det også foretatt enkelte rettelser av trykkfeil.
I tillegg til HIS' hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her gjengis også de øvrige tekstkildene diplomatarisk (og for manuskripter: med faksimile), med mulighet for søk og sammenligning. Her finnes også en metrisk analyse av teksten.
HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Ved emendasjoner er også de øvrige tekstkilder fra Ibsens levetid blitt konsultert. Egenhendighet er gitt prioritet.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i Kjæmpehøien 1854 er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer.
I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.
Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert sceneanvisninger som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.
Noter som hører til teksten, samt tekst som binder sammen f.eks. føljetongdeler (f.eks. «Fortsættes»), er ikke standardisert, men følger grunnteksten.
Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, f.eks. når de markerer sceneskift, og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som har karakter av ornament alene, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.
Tekstfeilene i Kjæmpehøien 1854 består som regel av feilstaving og manglende eller misvisende tegnsetting. Alle rettelser er anført i det tekstkritiske noteapparatet. En inkonsekvens i tidsangivelsen er ikke rettet, men anført i noteapparatet. Avisredaksjonens note er sitert i sin helhet i en supplerende note. HIS har forsynt teksten med spaltereferanse. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1850. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
Kjæmpehøien 1854 er tidligere utgitt i HU 1 (datert til 1853 etter avfattelsestidspunktet). HU har samme grunntekst som HIS, men erstatter enkelte steder tekst med lesemåter fra manuskriptene, noe det delvis gjøres rede for (HU 1, 313–15). HU redegjør dessuten kort for noen egne rettelser, men retter som oftest stilltiende.