Henrik Ibsens skrifter

Når det ikke finnes førstetrykk fra Ibsens levetid, men egenhendig manuskript, velger HIS dette til grunntekst.

I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk gjengivelse samt fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her finnes også en metrisk analyse av de versifiserte delene av teksten.

I noen tilfeller vil HIS henvise til HUs lesning i fotnote. Dette skjer der vi mener det er svært usikkert hva som har stått, men hvor HU har en opplysende gjetning som kan være til hjelp. Originaler kan med tiden svekkes, og det kan tenkes at tapt tekst har vært leselig mens HUs utgivere arbeidet med teksten.

Flere av rollenavnene endres i løpet av manuskriptet, jf. Bakgrunn. Navnet Peik staves også Pejk. HIS har beholdt rollenavnene slik de er i manuskriptet.

Ordvalg, ortografi og grammatikk i [Olaf Liljekrans 1877/78] er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer.

HIS gjengir de egenhendige, ufullførte grunntekstene i en tilnærmet diplomatarisk utgave.

Tegnsettingen i grunnteksten er til dels uregelmessig. Ibsens egne rettelser i grunnteksten omfatter i svært liten grad tegnsetting. Komma mangler noen steder der det er forventet, for eksempel etter «Ja» i en setning som denne: «Ja I har godt for at springe og hoppe» (bl. [2]r). Dette er ikke en regulær feil, men en vanlig utelatelse hos Ibsen. Uregelmessigheter i tegnsettingen kommenteres ikke i noteapparatet. Tegnsettingen er ikke standardisert slik som i de øvrige dramatekstene (om retningslinjene for dette, se for eksempel innledningen til Catilina 1850, HIS 1k).

Originale linjeskift er beholdt (dermed også bindestreker i orddeling ved linjeskift). Skillestreker er også beholdt. Oppsettet er lagt så nært det opprinnelige som mulig, for eksempel slik at original understrekning er gjengitt.

Siden manuskriptet er etterlatt ufullført, har ikke Ibsen foretatt de endelige valg for teksten. Derfor kan ikke utgiveren alltid vite hva som skulle bli stående, om endringer skulle gjenopprettes, nye endringer foretas osv. Ibsens endringer i manuskriptet (tilføyelser, strykninger, erstatninger og omplasseringer) er derfor gjengitt i sin helhet i den løpende teksten. Endringene er gjengitt så diplomatarisk som mulig, slik at tilføyelser er plassert der de er foretatt, for eksempel over linjen, og markert med innføyningstegn. Strykninger er markert med gjennomstreking, mens overskrevet tekst er satt foran tilføyd tekst og markert med særlige klammer. Tydeliggjøring av tegn ved overskrivning er markert med fet skrift. Ikke alle endringer i et håndskrift kan gjengis diplomatarisk, som eksempel kan nevnes overskrivning av tekst (HIS plasserer overskrevet tekst foran tilføyd tekst) og endring av tegnsetting ved delvis overskrivning (i HIS anført i noteapparatet). I [Olaf Liljekrans 1877/78] er endringene få og uten større omfang.

Tekstfeilene i manuskriptet angår først og fremst feilstaving. HIS retter ikke tekstfeil i de grunntekstene som gjengis diplomatarisk. Feil og mulige feil er i stedet anført i det tekstkritiske noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er heller ikke rettet i HIS. HIS har paginert teksten og gitt sidereferanser til HU i tekstens yttermarg.

For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1850, HIS 1k. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.

NBO Ms.8° 1945 er siden trykt i HU 19, 29–31. Manuskriptet er gjengitt «i den siste form det har fått» (28) med de fleste større rettelser anført i en egen liste (31–32).