| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Tekstredegjørelse til Rypen i Justedal
TEKSTKRITISK REDEGJØRELSE
VALG AV GRUNNTEKST
Grunnteksten, grunnlaget for HIS’ hovedtekst, er et egenhendig, ufullført arbeidsmanuskript, NBO Ms.4° 932.
Når det ikke finnes førstetrykk fra Ibsens levetid, men egenhendig manuskript, velger HIS dette til grunntekst.
BIBLIOGRAFISKE OPPLYSNINGER
Det finnes ingen trykk fra Ibsens levetid. (Om manuskriptet, se Manuskriptbeskrivelse.)
ØVRIGE TEKSTKILDER
Det finnes ingen andre bevarte manuskripter til Rypen i Justedal. I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk gjengivelse samt fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her finnes også en metrisk analyse av de versifiserte delene av teksten.
TEKSTKRITISKE BEMERKNINGER
Håndskriften i grunnteksten er som hovedregel lett leselig, med unntak av noe av den strøkne teksten. Tilfeller av utydelig eller uleselig tekst er markert med <tekst> eller <…>. Tekst som er utydelig, er forsøkt rekonstruert innenfor vinkelparenteser dersom dette har vært mulig å gjøre med stor grad av sannsynlighet. Tverrstreken over bokstaven t henger ofte ikke sammen med selve t-en (særlig på slutten av linjer). I hvert tilfelle er det vurdert om denne skal leses som tverrstrek eller som tankestrek. I en del tilfeller mangler diakritisk tegn over ø. I slike tilfeller er tegnet likevel transkribert som ø, men ordet er supplert med note hvis lesemåten med o kan gi mening.
I noen tilfeller vil HIS henvise til HUs lesning i fotnote. Dette skjer der vi mener det er svært usikkert hva som har stått, men hvor HU har en opplysende gjetning som kan være til hjelp. Originaler kan med tiden svekkes, og det kan tenkes at tapt tekst har vært leselig mens HUs utgivere arbeidet med teksten.
I ett tilfelle er rekkefølgen på to ord endret ved hjelp av nummer over ordene (bl. 18r). Omplasseringen er opphevet ved at sifrene er strøket over med blyant (manuskriptets eneste blyantendring).
Rollelistens «Knud» kalles «Harald» i deler av manuskriptet, men skifter senere navn til «Knud» igjen. HIS har beholdt inkonsekvensen slik den er i manuskriptet.
Øverst på siste blanke side (bl. [30]v) har Ibsen skrevet «mig tykkes dig skorter paa <Mæle>.» Det finnes ikke noe direkte tilknytningspunkt for denne setningen i teksten, og HIS har derfor ikke transkribert den.
Ordvalg, ortografi og grammatikk i Rypen i Justedal er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer.
HIS gjengir de egenhendige, ufullførte grunntekstene i en tilnærmet diplomatarisk utgave.
Tegnsettingen i grunnteksten er gjennomgående inkonsekvent, tilfeldig og delvis manglende. Ibsens egne rettelser i grunnteksten omfatter i liten grad tegnsetting. Som et sjeldent eksempel kan nevnes endring av semikolon til spørsmålstegn ved delvis overskrivning. Tegnsettingen er ikke standardisert slik som i de øvrige dramatekstene (om retningslinjene for dette, se for eksempel innledningen til Catilina 1850, HIS 1k).
Originale linjeskift er beholdt (dermed også bindestreker i orddeling ved linjeskift). Skillestreker er også beholdt. Oppsettet er lagt så nært det opprinnelige som mulig, for eksempel slik at original understrekning er gjengitt.
Siden manuskriptet er etterlatt ufullført, har ikke Ibsen foretatt de endelige valg for teksten. Derfor kan ikke utgiveren alltid vite hva som skulle bli stående, om endringer skulle gjenopprettes, nye endringer foretas osv. Ibsens endringer i manuskriptet (tilføyelser, strykninger, erstatninger og omplasseringer) er derfor gjengitt i sin helhet i den løpende teksten. Endringene er gjengitt så diplomatarisk som mulig, slik at tilføyelser er plassert der de er foretatt, for eksempel over linjen, og markert med innføyningstegn. Strykninger er markert med gjennomstrekning, mens overskrevet tekst er satt foran tilføyd tekst og markert med særlige klammer. Tydeliggjøring av tegn ved overskrivning er markert med fet skrift. Ikke alle endringer i et håndskrift kan gjengis diplomatarisk, som eksempel kan nevnes overskrivning av tekst (HIS plasserer overskrevet tekst foran tilføyd tekst) og endring av tegnsetting ved delvis overskrivning (i HIS anført i noteapparatet). I Rypen i Justedal er endringene få og uten større omfang.
Tekstfeilene i Rypen i Justedal angår først og fremst feilskrivning av ord og manglende/feilaktig tegnsetting. HIS retter ikke tekstfeil i de grunntekstene som gjengis diplomatarisk. Feil og mulige feil (med unntak av feil i tegnsetting) er anført i det tekstkritiske noteapparatet. Vakling i ortografi og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er heller ikke rettet i HIS. Ibsen skriver for eksempel «Kvæl», men «ikvel»; «Bjerkehoug», men også «Bjerkehaug»; «Sél» og dels «Sælet», dels «Selet». Forventningene til ortografisk og grammatisk riktighet må nødvendigvis være mindre ved manuskripter enn ved trykte skrifter, som jo har gått igjennom flere normerings- og kontrollinstanser. HIS har paginert teksten og gitt sidereferanser til HU i tekstens yttermarg.
For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til en redegjørelse i innledningen til Catilina 1850, HIS 1k. Det vises dessuten til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.
TIDLIGERE TEKSTKRITISKE UTGAVER
NBO Ms.4° 932 ble første gang trykt i ES 1, 339–70. Utgiverne redegjør kort for manuskriptet og gjengivelsen av det (ES 3, 377–78).
Manuskriptet er siden trykt i HU 3, 239–72. HU redegjør for de fleste større rettelsene Ibsen har gjort (HU 3, 296–98). HU setter inn punktum en rekke steder i teksten hvor dette mangler (blant annet systematisk etter rollenavn og til slutt i sceneanvisninger), men retter ikke i feilaktig tegnsetting. Derimot retter HU åpenbare feil, for eksempel er «sangerknud» rettet til «Sangerknud» og «Slemme» til «Stemme».
