Henrik Ibsens skrifter

1871 cand.mag. Fra 1875 lærer og senere adjunkt ved katedralskolen i Kristiania, der han 1900 søkte avskjed. Andersen var kritisk til den makt kirken hadde over skolen, en makt han mente bygget på påstanden om å forvalte Guds åpenbaring og kontroll med visse nådemidler. Med basis i sine kunnskaper i gresk og latin, senere også i hebraisk, tok han opp disse spørsmålene i Skolen og ‹Kirken› (1895), Lov og evangelium (1898) og Spaadom og opfyldelse? : de moralske og religiøse forestillinger hos den store mængde i Israel før den babyloniske landflyktighet (1912–16, 2 b.). Søkte 1898 om å få forsvare for doktorgraden Nadveren i de par første aarhundreder efter Kristus : en dogmehistorisk undersøgelse, men avhandlingen ble underkjent av det teologiske fakultet. Etter at arbeidet var publisert i Tyskland og hadde vunnet faglig anerkjennelse, ble Andersen invitert av fakultetet til å forsvare noe av sitt arbeid, noe han to ganger avslo. 1909 sendte fakultetet ham en offisiell beklagelse av sin feilvurdering (NBL).