Henrik Ibsens skrifter

Studerte medisin og var fra 1846 militærlege i den bayerske hær. Foretok 1847 en reise til Roma og Firenze, som stimulerte hans litterære interesser. Opplevde sterk lojalitetskonflikt under revolusjonen 1848, fikk et sammenbrudd, var 1849–50 innlagt på hospital og ble 1853 pensjonert fra militærtjeneste. Etter konflikt med sin familie fordi han ville gifte seg under sin stand, flyttet han 1853 til München, giftet seg 1854 og fikk samme år sitt dikteriske gjennombrudd med Gedichte, etter at Emanuel Geibel hadde introdusert ham på forlaget Cotta. Ble innvilget årlig gasje av Maximilian 2. og opptatt i Münchener Dichterkreis, og likeledes i foreningen stiftet av P. Heyse som fikk navn etter Linggs dikt «Das Krokodil von Singapur» (jf. innledningen, under München: borgerlig styre og klassisistisk kultur ). Hadde sin mest produktive periode i 1860-årene med to samlinger Gedichte (1868, 1870), Vaterländische Balladen und Gesänge (1869), dramaene Catilina og Die Walkyrien (1864) og eposet Die Völkerwanderung (1865–68). Hyppig brukt forfatter av leilighetsdikt og festprologer. 1890 adlet i forbindelse med sin 70-årsdag. Utgav 1899 selvbiografien Meine Lebensreise (NDB).