Henrik Ibsens skrifter

Studerte i Uppsala, men avbrøt studiene 1881 for å leve som fri litterat. Skrev 1881–87 flere skuespill som imidlertid ikke vakte særlig oppmerksomhet. 1884 andre regissør ved Nya teatern i Stockholm. 1886–93 intendant ved Svenska Teatern i Helsingfors. Satte her opp De ungas förbund januar 1887, Ett dockhem mars 1887, Gengångare, Vildanden og Rosmersholm med A. Lindberg oktober 1887, Kungsämnena desember 1888 og Kärlekens komedi i sin egen oversettelse januar 1889. Oversatte Fruen fra havet til oppførelsen på Kongl. Dramatiska Theatern i Stockholm mars 1889 (HFL 3, 81). Ved Svenska Teatern i Helsingfors satte han videre opp og regisserte Ett Dockhem og Vildanden september 1890, med Betty Hennings som gjest, Hedda Gabler februar 1891, Kämparne på Helgeland april 1892, Byggmästar Solness februar 1893 og Kärlekens komedi mars 1893. Skrev 1892 en serie artikler i Aftonbladet om moderne dramatisk kunst, bl.a. om Ibsen (26/8). Var etter tiden i Helsingfors igjen aktiv som forfatter med lystspillet Flirtation (1893), parodisamlingen Ibsen i västficksformat (1895, etter mønster av F. Ansteys The Pocket Ibsen) og den historiske romanen En lyckoriddare (1896, skuespill med samme navn 1900). 1896–98 hos Albert Ranft ved Vasateatern i Stockholm, der han regisserte John Gabriel Borkmann januar 1897 og Kungsämnena mars 1898. 1898–1900 ved Svenska Teatern i Stockholm, der han regisserte När vi döda vakna februar 1900. Skrev anonymt om Vildanden i Göteborgsposten 2. februar 1895 (Rep.base; SBL).