Henrik Ibsens skrifter

Gikk i bokhandellære hos A. Bonnier, var 1851–54 bokhandelskommisjonær i Paris og Dresden og drev 1855–58 egen bokhandel i Stockholm. 1858–61 skuespiller ved Mindre Theatern samtidig som han skrev teaterartikler i flere aviser. 1861–68 ved Kongl. Theatrarne, fra 1864 som regissør. Skrev selv og oversatte flere stykker og fikk bl.a. oppført de historiske skuespillene Folkungalek (1864) og Marsk Stigs döttrar (1866). Var som regissør og i sin repertoarpolitikk særlig påvirket av E. Stjernström og sin forgjenger A. Bournonville, dessuten av R. Wagner. Etter en kunstnerisk fremgangstid for teateret gikk han 1868 av etter konflikt med E. af Edholm. 1868 leder for Mindre Theatern. Fra 1. januar 1873 og frem til sommeren 1877 artistisk direktør for Christiania Theater (Jensson 1981), der han stod for den første sceneoppførelsen av Peer Gynt (1876) og dessuten satte opp en rekke andre Ibsen-stykker. 1878 i Roma. 1879–87 leder for Nya teatern i Stockholm sammen med V. Holmquist. Markerte seg her med dristig repertoarvalg, særlig oppførelsen av Goethes Faust (1880), prosaversjonen av Strindbergs Mäster Olof (1881/82), et stykke som var blitt refusert av Kongl. Theatrarne, og Brand (premiere 24. mars 1885), som Josephson var den første til å sette opp i sin helhet. Josephson stod også for urpremieren på Catilina 3. desember 1881 og satte februar 1886 opp Kungsämnena (Rep.base), men distanserte seg fra Ibsens samtidsdramaer fra og med Vildanden (Josephson 1898, 84–85; jf. også Lysell 2005, 174–79). Var de siste år delvis invalidisert av revmatisme og hadde ingen fast ansettelse bortsett fra noen år på 1890-tallet som sekretær og instruktør for noen enkeltoppsetninger på Kongl. Operan i Stockholm. Skrev en rekke avisartikler og polemiske skrifter. Publiserte 1898 «Till Henrik Ibsen! Med vördnad och tillgivenhet på hans sjuttionde födelsedag, den 20. mars 1898» (Dagens Nyheter 21. mars 1898) og senere på året Ett och annat om Henrik Ibsen och Kristiania teater (SBL).