Henrik Ibsens skrifter

Stiftet 1760 i Trondheim under navnet Det trondhjemske lærde Selskab av Johan Ernst Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm. 1767 fikk selskapet kongelige statutter og rett til å kalle seg Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Formålet var forskning og lærdom gjennom møter, utgivelser av skrifter, opprettelse av bibliotek, innsamling av naturalia og antikviteter. Selskapet mottok økonomisk støtte fra offentlige og private bidragsytere og bevilget selv stipendier til vitenskapelig virksomhet. Inntil slutten av 1860-årene ble også dikterne tilgodesett med stipendier, Bjørnson i 1862, Vinje i 1862 og 1863. Ibsen søkte og fikk, med støtte fra Bjørnson, et reisestipend 30. april 1866 «som bidrag til et ophold i Rom under fuldførelse af et der påbegyndt dramatisk arbejde, hvis stof er taget af den romerske historie» (K&E 1, 302–03). Følgende var til stede ved tildelingen: preses Grimelund, vice preses rektor Møller, stiftsprost Petersen, overlærer Carstens, corpslege Parelius, bibliotekar Sven Mosling, sekretær Fredrik Elias Storm samt enkelte andre som trolig ikke var medlemmer av direksjonen (DKNVS arkiv, generalforsamlingsprotokoll; om selskapets historie og medlemmer, se Midbøe 1960a, Schmidt 1960, Nissen & Aase 1993).