Henrik Ibsens skrifter

Husmannssønn fra Telemark. 1835–41 omgangsskolelærer. 1841–43 lærerutdannelse ved Asker seminarium. Fra 1844 timelærer ved Mandal borgerskole, der han ble kjent med S. Jaabæk. 1847 tok han handelsborgerskap i Kristiansand. Begynte samtidig å skrive i avisene, og reiste 1848 til Kristiania. 1848–50 skrev han etter redaktør Stabells oppfordring flere stykker i Morgenbladet, noe som var med å gjøre det mulig for ham å lese til artium. Gikk sammen med Bjørnson, Ibsen og Lie på Heltbergs «studentfabrikk» og ble 1850 dimittert derfra av T.J. Lie. 1850–51 tiltrukket av thranitterbevegelsen. 1851 gav han sammen med Ibsen og Botten-Hansen ut tidsskriftet «Manden», senere døpt Andhrimner, inspirert av M. Goldschmidts satiriske blad Corsaren. 1851–59 Kristiania-korrespondent for Drammens Tidende, i denne perioden var lønnen for dette arbeidet hans eneste faste inntekt. Publiserte også i andre blad, skrev leilighetsdikt og opptrådte fra 1852 som taler. Avla 1856 juridisk embetseksamen, arbeidet deretter to år ved et advokatkontor. Ble i løpet av 1850-årene sterkt opptatt av å fornorske skriftspråket, noe han diskuterte med bl.a. O. Vig og I. Aasen. Startet 1858 ukebladet Dølen, som siden utkom uregelmessig til hans død 1870. Vinje var her den første som brukte landsmål som alment skriftspråk, og utgivelsen resulterte 1858 i en skarp målstrid. Måtte første gang innstille bladet etter to år og søkte forgjeves embetsstillinger. 1860 gikk han til fots til Trondheim for å overvære kroningen av Karl 15. og dronning Lovisa. Fikk samme år reisestipend for å besøke England og Skottland. Beløpet var for lite til at reisen lot seg gjennomføre, og han planla en tid å lære seg et håndverk. Publiserte likevel 1861 Ferdaminni fraa Sumaren 1860 for Dølens abonnenter. Med tilleggsstipend fra vitenskapsselskapet i Trondheim gjennomførte han sommeren 1862 – sommeren 1863 reisen til England og Skottland, og gav 1863 ut A Norseman’s view of Britain and the British. Reiste høsten 1863 til Stockholm, der han en tid var gjest hos statsminister Sibbern. Han oppholdt seg i Sverige vinteren 1863–64. Fra denne tid var han midtpunkt i døleringen sammen med J.E. Sars, som han også hver sommer fra 1863 vandret sammen med i Jotunheimen. Gav 1864 ut Diktsamling og 1866 Storegut, men uten å oppnå almen anerkjennelse. Etter flere mislykkede forsøk på å komme i statstjeneste ble han 1865 ekstraskriver i justisdepartementet og kunne nå mer regelmessig utgi Dølen. Februar 1868 gikk han til angrep på regjeringens unionspolitikk og fikk etter initiativ fra regjeringens sjef F. Stang øyeblikkelig avskjed fra departementsposten. Et forslag juni 1869 om å gi ham dikterlønn på lik linje med Bjørnson og Ibsen ble etter forslag fra O. Hammerstad lagt bort med 50 mot 41 stemmer. Gift 1869 med Rosa Constance Sophie Kjeldseth, som døde april 1870 etter å ha født en sønn. Under opphold på Rikshospitalet våren 1870 skrev Vinje en lengre artikkel om den nylig avdøde A.M. Schweigaard. Vinje selv døde 30. juli 1870 hos sin venn A.Chr. Bang på Hadeland (HFL). Skrev i Dølen 1858 I nr. 6 om Hærmændene paa Helgeland og i Dølen 1866 IV nr. 28 og 49 om Brand.